Johs. G. Heftyes gave

Johannes Georg Heftye tilhørte den meget rike Heftye-slekten. De første sveitsiske innvandrere til Norge kom fra kanton Glarus. Det ser ut som deres fellestrekk var kapital og kunnskap om handel.

Sveitseren Johannes (Hefti) Heftye kom som den første av mange (Hefti) Heftye til Christiania hvor han tok handelsborgerskap i 1767. Johannes er stamfar til de norske Heftye. Hans oldebarn var den kjente Thomas Heftye. 24 år gamle Thomas Heftye giftet seg i 1846 med Jacob Meyers datter Marie Jacobine (1826-1895). Gjennom dette ekteskapet ble de to familiene Meyer og Heftye tett forbundet.

I 1856 døde far til Thomas Heftye og hans svigerfar Jacob Meyer, og med ett rådde han over en av de betydeligste formuene i Norge og dertil et vidt forgrenet svogernettverk. De åtte Meyer-døtrene var alle meget godt gift. Og de to sønnene Meyer var grosserer og skogeier Thorvald Meyer – han med utbyggingen av Grünerløkka, byens «fremste borger» som han ble kalt. Den andre broren var konsul og skogeier Lorentz Meyer, eier av Alunverket under Ekeberg, senere eier av Munkedammen i Christiania, Refsnes på Jeløya og Losby-godset i Østmarka.

Thomas Heftye og den yngre broren Jørgen Heftye drev familiefirmaet (bankiervirksomheten) sammen. Etter at Thomas døde i 1886 og Jørgen i 1900, var enebarnet til Jørgen, Johs. G. Heftye, det eneste av brødrenes barn som var tilknyttet firmaet. Johs. G. forble ugift. En slektning har beskrevet ham slik: «Traff ham ofte hos tante Maja i Solligaten, men kan ikke huske at han noen gang sa noe.»

Selv om Johs. G. ikke var så raus med ord, var han rausere med penger. Han ga ofte betydelige beløp, ikke minst til utsmykking av bybildet i Kristiania/ Oslo. I 1914 opprette han «Det Heftyeske legat til Kristiania Bys Forskjønnelse». Dette legatet har finansiert bl.a. Oksefontenen på Torshov, Eventyrskulpturene på Ankerbroen, Helhesten foran Sjømannsskolen, skulpturer foran Rådhuset og mange andre. Dette legatet eksisterer fremdeles som den største part i «Legatet til Oslo bys forskjønnelse» med en bundet kapital på 8,5 millioner kroner.

Selv om Johs. G. var beskjeden av natur, viste han omtanke for byen og de av innbyggerne som ikke hadde samme økonomiske stilling som han selv hadde. Hans testamente var en liste med midler til gode formål – og legatet til byens forskjønnelse ble tilgodesett med den største enkeltdel av formuen, mens de nærmeste slektninger måtte nøye seg med gjenstander fra boet.

Som en av byens rikeste menn, fikk han også stadig forespørsel fra sjakklubben, der han var et trofast medlem, om han ikke kunne bidra ekstra til klubbens drift. Det var med en klar hentydning om at han nå håpet å slippe alt pengemas, at bankier Johs. G. Heftye 28/12.1918 sendte følgende skriv til Christiania Schakselskab (Oslo Schakselskap):

Jeg har i dag oversendt Centralbanken for Norge kr 50.000,- i 5½ % norske statsobligasjoner med anmodning om at nedlegge disse obligationer i Christiania Schakselskabs aapne depot og at innkassere kupongene, efter som de forfalder, til selskapets kredit. Bankens mottagelsesbevis vedlægges. Efterhvert som obligationene forfalder, anbringes den derved ledigblevne kapital i andre obligationer: stats-, hypotekbank eller kommuneobligationer, efter samråd mellem schakselskabets bestyrelse og Centralbanken, idet kapitalen skal være urørlig.

Det er mit ønske, at Christiania Schakselskab anvender de aarlige renter, helt eller delvis, til avholdelse av norske, skandinaviske og internationale schakkongresser, turneringer og matcher, til turneringer og matcher inden schakselskabet, til reiseutgifter for schakselskabets medlemmer i ovennevnte formål, til omkostninger ved indkallelse av utenlandske mestre og til utgivelse av et schaktidsskrift, til præmier og andet tjenlig til tidsskriftet utbredelse, – alt efter bestyrelsens bestemmelse.

Skulde Christiania Schakselskab oppløses, bestemmer den generalforsamling som oppløsningen besluttes paa, hvem som skal nyte godt av rentene. Eksisterer der et eller flere schakselskaber i Kristiania, skal de tilfalle et av disse, og det valgte schakselskab indtrær da i de samme rettigheter og plikter som ovenfor bestemt for Chr. Schakselskab.

Jeg ber den ærede bestyrelse motta denne gave som et uttrykk for den interesse som jeg altid har hat for Chr. Schakselskab og for schaklivet i Norge.

Det første resultat av gaven var at klubben i 1919 begynte å utgi Norsk Schakblad som organ for klubben.

Klubbens styre fungerte også som fondsstyre. Først da Centralbanken opphørte å eksistere ble det opprettet et eget fondsstyre for å påse at fondets kapital i henhold til gavebrevet plasseres i obligasjoner i henhold til gavebrevets regler om anbringelse. Det ble bestemt at fondsstyret til enhver tid skulle bestå av 2 valgte medlemmer samt den fungerende formann. Det første fondsstyret besto av Lars Haasted og Hans Chr. Siebke samt klubbens formann Valentin Haasted. Utskiftinger i styret har enten vært på grunn av dødsfall eller at styremedlemmene har trukket seg på grunn av høy alder. Nåværende (2020) medlemmer er: Widar Fossum (vara: Aleks Semakoff), Leif Erlend Johannessen (vara: Theo Ruderburg) og klubbens leder: Gunnar Glendrange (vara: Anders Høyer Berg).

Høsten 1950 førte 2 forhold til vidtgående endringer i plasseringen av fondets midler:

1. Det ble stadig tydeligere at statsobligasjoner ville falle i kurs.
2. Et av klubbens medlemmer, arkitekt Chr. Morgenstierne, var engasjert som arkitekt for Bogstadveien 30 samtidig som han satt i styret for byggeselskapet. Han utarbeidet planer for lokaler for OSS i gårdens 7. etasje, og sørget for at klubbens fikk tilbud om å kjøpe lokalene. Kjøpet ville kreve et betydelig innskudd.

Etter at fondsstyrets medlem Hans Chr. Siebke hadde fått utarbeidet en juridisk betenkning som konkluderte med at det var adgang til å plassere fondets kapital i en obligasjon i Bogstadveien 30 – dersom et enstemmig fondsstyre vedtok det samt at det fikk en overveldende tilslutning på klubbens generalforsamling – vedtok en ekstraordinær generalforsamling 28/11.1950 enstemmig å gi sin tilslutning til følgende forslag:

Styret i Oslo Schakselskap med tilslutning av styret for Heftyes Fond foreslår at fondets midler plasseres i 3% panteobligasjon(er) i et planlagt nybygg, hvorved Oslo Schakselskap vil kunne skaffe seg mer tidsmessige lokaler.

Fondsstyret og klubbens styre overtok i begynnelsen av 1951 aksjer for kr 7.400,- og obligasjoner for kr 67.000,- i AS Bogstadveien 30. Plasseringen ble finansiert av fondets grunnkapital på kr 50.000,- og et lån på kr 24.400,-.

I den juridiske betenkningen står det også at det anbefales at fondets inntekter «forvaltes av fondets styre, som bevilger pengene til anvendelse i overensstemmelse med Heftyes ånd. Det må her ikke skje noen sammenblanding av fondets inntekter og klubbens vanlige driftsutgifter.»

Vedtekter for Johs. G. Heftyes fond ble vedtatt på OSS’ generalforsamling 30/5.1958.

I tillegg til klubblokalene er det 5 leiligheter (404 – 405 – 412 – 707 – 710) som er den nåværende boligmasse OSS eier i Bogstadveien 30 og som styret i Johs. G. Heftyes Gave forvalter. Utover dette eier OSS også inspektørleiligheten, som styret i OSS forvalter, og som ble anskaffet gjennom et lån fra den tidligere inspektør Arne Krogstad.

Tekst og bidragsyter er i sin helthet sendt inn av klubbprofil og representant i styret Widar Fossum

Og mer om stiftelsen og forhistorie fra våre nettsider til historie der vi blant annet feiret klubben 110 år (pdf)