Farvel, Eivind Poulsson

ET LIV: En gang sjakkspiller, alltid sjakkspiller. FM Eivind Poulsson levde et fullt liv, og de siste årene var han sjelden å se i en sjakklubb. (foto: Nettavisen)

FM Eivind Poulssons død kom overraskende. Han er ikke spottet på lenge i sjakkmiljøet, og sist de skrev om han i avisen sto han fast på Oslo S.

Han var en hengiven sjakkspiller og helt til topps i eliten på 1960- og 1970-tallet. Når jeg kom opp som jentespiller på 1980-tallet var en tanke å gi hver av de unge en mentor til å hjelpe i sjakkstudier. Han fikk en utakknemlig oppgave å trene meg, en villstyring fra østkanten som lett lot seg distrahere. Jeg fikk låne boken «Catch 22» mot løfte om å levere den tilbake, men den står fortsatt i bokhyllen og gir meg dårlig samvittighet. Han var tålmodigere enn jeg fortjente, og nøt de lange analysene som ingen annen.

Jeg dro til Marienlyst der han bodde, et steinkast fra klubben og husker spesielt godt Engelsk åpning, som han geleidet meg gjennom. Analysene skrev han sirlig ned i store notatbøker, slik alle de beste gjorde på den tiden. Her arbeidet de med egne varianter og fant hemmelige trekk det kunne gå måneder før de fikk testet i turneringer. Når ideen var ute, gikk den straks til trykk i Informatorer, oppslagsbøker for sjakkpartier med det siste fra internasjonale toppturneringer. Kontrastene til dagens computersjakk og -analyser kunne ikke vært større.

UTVIKLING: Engelsk åpning i sirlige notatbøker analyserer vi i dag med computere.

Han var akademiker av yrke og brukte store deler av livet i undervisningsmiljøer, og lot nok erfaringer fra lesersalen på Blindern til hjelp når han gikk inn i sjakkpartiets mysterier. FM Poulsson tilhørte samme tradisjon som IM Knut Jøran Helmers, han var først og fremst representant for en akademisk forskning i brettets mysterier. Han søkte i det lengste etter det vakre i partiene. FM Poulsson var god nok til å notere en rating på 2430 i januar 1978.

Selv om han kom opp og fram i OSS, og spilte mange år for klubben, gikk han til andre klubber etter noen år utenbys. Mye rart gikk ut og inn klubben i de dager, og det var bare naturlig at en rolig og følsom mann tenkte seg godt om når han kom tilbake til Oslo. Sant skal sies var det mange gjetord om klubbarroganse på den tiden, og sånt likte han nok ikke. Hvem gjør det? FM EIvind Poulsson var en jordnær hedersmann,, en klubben kunne være stolt av.

Han valgte å spille for Brugata sjakklubb på 1980-tallet, og med dem vant han blant annet Østlandsserien i sesongen1985/86. Sikkert ikke uten litt følt smerte i nabolaget rundt Majorstua.

Sylvia Johnsen

Les Øystein Brekkes minneord for mer:

MINNEORD: Øystein Brekkes minneord fra Bergensjakk.no