Klubbprofil: Pål Moe
Mens Pål Moe reiste rundtomkring i verden som representant for UD kom han kun innom klubben sporadisk da han var hjemme i Norge. Løsningen ble å spille mer postsjakk.
Forløperen til fjernsjakk het postsjakk, og Moe startet allerede i 1964, før han uteksaminerte på universitetet i 1970. Han var redaktør for Postsjakk i 1978 til 1981, da han ble utplassert i Washington og måtte si fra seg ansvaret.
Født i 1942 gjør Moe til en godt voksen mann, og han har aldri vært en som ligger på latsiden. I tillegg til sjakk liker han tennis, piano, klassisk musikk, programmering, og i pensjonist tilværelsen har han tatt opp golf. Han fullførte studier i juss og som tiden gikk fant han kone, fikk to barn og tre barnebarn.
Min sønn Anders har spilt noe sjakk og ved to anledninger deltatt i NM.
Sjakk har fulgt Moe over hele kloden, og da har han selvsagt truffet på spillere utover det vanlige, som om det fargerike galleriet fra klubben på 1960-tallet og utover ikke er nok.
Jeg har bare gode minner fra tiden i OSS, ikke minst fra de første årene. Dengang var det, som kjent, fullt hus hver ettermiddag/kveld i klubben. Å ha opplevd alle de kjente og kjære spillerne fra den tid, var utrolig givende. Blant disse var Olaf Barda og André Bjerke, samt andre som Sjefen (Jørgen Saurén) og Dokter’n.(Storm Herseth) Svein Johannessen og Ragnar Hoen var jo på sitt beste i denne perioden. Å se dem i aksjon på brettet var alltid stor underholdning.
Første utpost diplomaten ble sendt var Abidjan på Elfenbenkysten, der Moe spilte i en italiensk sjakklubb. Enten han tjenestegjorde i ambassadene i Riyadh (1993-1997), Manila (2000-2005) der han traff GM Eugene Torre og Santiago (2005-2008) fant han tid for sjakk og har sett mye.
Ved ambassaden i Haag var jeg fra 1975 til 1978. Der var jeg medlem i min lokale sjakklubb og deltok i alle dens turneringer. I Nederland hadde jeg gleden av å treffe både Max Euwe og Mikhail Botvinnik.
Når han kom til Washington (1981-1984) gikk det mest i postsjakk, og i London (1989-1993) spilte han bare sporadisk ettersom karrieren krevde mer når han steg i gradene.
Det ble bare litt tilfeldig sjakk (i London), men jeg hadde et hyggelige samvær med stormestrene Gufeld og Keene.
Moe brukte tiden i utlandet som her hjemme i lokale turneringer og er den uanseelig, uklanderlige kledde mannen som følger med på partiet ditt når ingen ser. Sjakk er en sosial aktivitet for Moe, og det er derfor han tusler fornøyd rundt i Landsturneringen, eller under klubbturneringene og får med seg det neste store.
Når klubben åpnet for å kjøpe livslangt medlemskap var Moe en av dem som straks betalte 10x medlemskontingent. Han har 57 års medlemskap i klubben, etter at han først kom til Bogstadveien for å se klassekamerat Eivind Poulsson spille stikkamp om NM Juniormester-tittelen i 1962. Han ble medlem samme høst.
Ingen av klubbene jeg var medlem av i utlandet eller spilte i hadde lokaler som kunne sammenlignes med lokalene til OSS, med unntak av Marshall Chess Club som jeg besøker hver gang jeg er i New York.
Førstegang han besøkte den legendariske klubben var i 1964, og der ble han blant annet introdusert til klubbsekretær Caroline Marshall, enke etter Frank Marshall. Sjakk på Washington Square Park i Greenwich Village, eller besøk på Café de la Régence i Paris 1969 er minner som gjør Moe til en sjakkturist ekstraordinær, men det startet hjemme i Oslo.
Sjakk lærte jeg av en klassekamerat på Tåsen Folkeskole, sannsynligvis i 1955. Jeg spilte deretter mye med min eldste bror, og en ungarsk «bror» familen tok imot etter den sovjetiske invasjon av Ungarn i 1956.
Flyktningen etter den russiske invasjonen var bare 16-år og kunne ikke språket, men de spilte sjakk. Jonas, broren til Pål var rask med å organisere turneringer med sjakkur. Når Moe begynte på Berg skole ble det mer sjakk, og et parti han husker godt var seier mot den jevnaldrende klassekameraten Eivind Poulsson, før han begynte å ta sjakk seriøst, slik Moe forteller det.
Eivind gikk i min klasse på Tåsen og bodde like ved meg på Nordberg.
Minneord for Poulsson gir en pekepinne på hvordan skolekameraten gjennom en akademisk tilnæring til sjakk endte som en av landets elitespiller. Moe gjorde mye av de samme tingene, men sjakk var og har alltid vært en hobby blant mange.
Postsjakk spilte Moe fra start for å få dypere og bedre forståelse for åpning- og sluttspill. Hobbyen var start på et større bibilotek. Moe har samlet sjakkbøker i mange år og var fast kunde i sjakkutsalget til EIkrem, og senere Øystein Brekke. Han mener selv å ha kjøpt minst 3000 sjakkbøker, og erkjenner at mange av dem samler støv på loftet. Når han gjorde gjensyn med fjernsjakk i 2017 ga det verdifull erfaring i sjakkprogrammer, som han også har mange av. Moe har selvsagt lagt alle partiene sine fra 1957 til 2017 inn i Chessbase.
Det ble lagt merke til når Moe oppsiktsvekkende vant og ble Seniormester 2017 i fjernsjakk. Han sluttet når computere tok over, og Moe hadde ikke spilt analysesjakk på mange år. Han møtte drevne spillere, gamle kjente med erfaring fra analysemotorer. Vi anbefaler sterkt det omfattende og lesverdige intervjuet i Fjernsjakk (nr 1, mars 2018), skrevet etter bragden.
Moe vet ikke om han vil spille mer fjernsjakk. Computere har endret konseptet fullstendig, og selv om han er imponert over regnekraften i de ulike sjakkprogrammene savner han gamledager der det var mulig med 100% egne analyser i midtspillet. Norgesmester i Fjernsjakk 2018, og regjerende mester er klubbens egen turneringsjef Anders Høyer Berg, og han kan bekrefte at datakraft har fått mer å si for hvert år. Spørsmål mange stiller er hva AlfaZero vil bety for disiplinen?
Partiet Moe vil dele er seier mot tidligere president i Norges Sjakkforbund Hugo Parr fra årets Landsturnering i Larvik.
Landsturneringen i Larvik 2019 endte med en liten ratingfangst og et hyggelig resultat over 50% for Moe.
Neste turnering blir trolig NM i 2020, med mindre jeg også til neste år skulle få med meg Bøckmans Cup.
I mellomtiden er det godt mulig du finner han i Chile. Siste stilling som ambassadør var i Santiago ga mersmak og familien har kjøpt sommerbollg for de norske vintermånedene i landet på andre siden av globen. Han er ikke helt ferdig med å reise.
Fint portrett av en lidenskapelig sjakkentusiast.
Dette portrettet av er hedersmann og sjakkentusiast gir jeg terningkast 6. Ny takk til Sylvia, fra en som bare har 51 års medlemskap i klubben.
Flott artikkel om Pål, en av klubbens mest trofaste og hyggelige medlemmer. Ser at vi meldte oss inn i OSS samme år, 1962!
Sylvia har igjen levert utmerket journalistarbeid. Fint at klubbens medlemmer og andre kan bli bedre kjent med Pål, med et langt og spennende liv på og utenfor brettet. Sjakkgleden lyser ut av ham.
Pål er tilbake i Oslo, og deltar i stevnet på the Good Knight i helgen. Der er Leif Erlend også med, som bidragsyter.