Simen the Great

SJAKKLÆRER SIMEN: Omgitt av NTG-elever ved frokostbordet prates det sjakk, stillinger fra dagen og partier til andre sjakkspillere på de andre lagene.

Før siste dag med Simen ble det bestemt at laget skulle dra til sentrum og spise der. Det ble sent da siste parti trakk ut på tid og ikke var klart før minutter på 21:00.

Utsultet sto laget og ventet på etterhengere, taxi og navnet på restauranten anbefalt.

–Åh nei, jeg har glemt navnet på restauranten jeg fikk anbefalt? sa GM Leif Erlend Johannessen.

Når tolv på et lag skal på vift var det kun en komplikasjon som trakk ut tiden på et selskap som allerede var sent ute etter et langt parti på kvinnelagets første bord. WGM Olga Dolzhekova spilte remis, og det var en fin trøst en dag da kvinnene igjen kjente på hverdagsliv og et 3,5-0,5 tap mot det israelske laget Rishon Lezion.

For øvrig må nevnes at lagkaptein Ellisiv Reppen avslo remis når hun så at laget trengte poeng, men dessverre ebbet angrepet etter at hun tok noen sjanser.

Det åpne laget derimot vant komfortabelt 4,5 -1,5. Lagets spydspisser på henholdsvis første- og andre- bord vant begge sine partier. GM Jon Ludvig Hammer og GM Simen Agdestein oppsummerte mens vi ventet i resepsjonen.

–Fikk du bare en golding, spurte Hammer.

–Ja, svarte Agdestein: Men så bukket jeg og reddet poenget.

–Hva betyr golding? spurte jeg.

Når sant skal sies var jeg altfor sulten til å vente på svaret. Det betyr tydeligvis at stillingen var gudegod, før det nesten gikk galt og spilleren vant likevel. Jeg sto allerede ansikt til ansikt med IM Nicolai Getz som var den eneste i køen som virket fornøyd og ikke var plaget av at det tok tid å komme seg avgårde.

Humøret skyldes nok at han var den tredje seierherren på laget i dag, mens de andre remiset.

–Jeg har allerede spist to tallerkner inne i hotellrestauranten, sa Getz på spørsmålet om han var sulten. Han nikket mot døråpningen til spisesalen noen meter bort.

Getz hadde brukt ventetiden godt.

–Hva serverte de i dag?

Jeg skulle aldri ha spurt, for i detaljer utbroderte Getz hva han hadde spist av: –Broccoli, gulrøtter, grillet kyllingbryst og en utsøkt saus.

Det siste sa han med et usannsynlig bredt smil på leppene.

Minutter senere deserterte jeg fra køen og flyktet inn i hotellrestauranten, og lot store deler av laget dra alene til byen for å spise. Og derfor leser dere dagens rapport fra meg; hun som ikke spilte og svært lite om partiene visste. Laget spiste godt, men sent på en av byens spisesteder før GM Simen Agdestein altså forlater oss for å følge datteren på fotballturnering i Malaga.

–Litt til alle, forklarer Simen.

Denne middagen var til Simen the Great, i landet til Alexander. Og fra meg får han denne artikkelen. Vi får spise middag sammen en annen gang.