Kunsten å spille sjakk
ETTERKOMMERE: Margaret Haldor og moren Lill gledet seg over temakveld om A. M. Erichsen. Her med Norgesmesterpokalen fra 1922.
Sjakkhistorisk Forum inviterte sjakkhistoriker Øystein Brekke til fordypning i Norgesmester fra 1922 Axel M. Erichsen. Han tok med sjakkspillerens 93 år gamle datter, barnebarn og oldebarn slik at de fremmøtte fikk det lille ekstra.
Margaret Heldor er sjakkalder 64 år og husket bestefaren fra feriene på Bjerkøya utenfor Sandvika og ettersom mor og datter etter sjakkspilleren drar på årene begynte hun å slektforske.
Bestefaren hun kalte Bossa og som døde 82 år gammel i mars 1965 var et mysterium hun ville vite mer om, og derfor endte hun i Sjakkbutikken til Brekke samtidig som han skrev på bokutgivelsen i forbindelse med Norges Sjakkforbunds 100 års jubileum.
Jeg har nettopp skrevet om A.M. Erichsen, han ble Norgesmester i 1922.
Hun gikk nærmest tilfeldig på den ene entusiasten for sjakkhistorie med litt kunnskap om bestefaren, og med et brennende engasjement for å ta vare på partiene hans for ettertid.
Brekke pratet ivrig om den sterke spilleren fra Drammen Schakklubb som lærte spillet mens han sto nøytralitetsvakt på Oscarsborg festning i 1905, 22 år gammel.
AMATØRKUNSTNER og sjakkspiller, A.M. Erichsen etterlot denne tegningen på en serviett.
Pokalen han vant og verdsatte hele livet står i dag hos den eldre broren til Margaret Haldor og ble båret i ærbødighet til medlemsmøte i Historisk Forum. Ting etter bestefaren, et par briller og et sigaretui med innskrift fra en sjakkturnering var andre rekvisita til foredraget hentet opp for anledningen.
Han bestemte seg for å bli Norgesmester i 1922, men han var en god sjakkspiller før det.
Forfatter og historiker Brekke hadde sett de mystiske herrene H. G. Hansen, H. C. Christoffersen og A. M. Erichsen på alle resultatlistene fra de aller første landsturneringene i Christiania. Disse mennene tilhørte de beste en tid der alle spillere var initialer og etternavn, hvilket betyr at sjakkhistorikere fortsatt ikke vet hva Hansen het i fornavn. Brekke har gjort henvendelser til Folkeregisteret og saumfart gamle sjakkregistre uten å lykkes. Møte med familien til Erichsen løste i det minste mysteriet om mellomnavnet til Axel, og det var Martinus.
VENNEN: Xan Krohn og kona Julie var venn med A. M. Erichsen og flere kjente kunstnere. Denne servietten etter kunstneren ble funnet av Margaret Haldor.
Sjakk kom til han i voksen alder, og han lærte av vennen H.C. Christoffersen som ble Norgesmester i 1916. Han var en viktig sjakkspiller i Drammen Sjakklubb, et år eldre enn Erichsen fulgte de hverandre til døra. Christoffersen døde 84 år gammel, året etter Erichsen.
Livet var ikke lett i starten, Erichsen fortalte om opphold på barnehjem og trange kår. Moren Elise Ottilie Houge døde samme år han ble født, og faren stiftet etterhvert familie med Maren, en kvinne med en vanskelig fortid. De var mange klemt inn på få rom, mens Axel M. Erichsen gikk på Bragernes skole, nære stedet der Drammen Schakklubb ble opprettet i 1904.
Kunst og sjakk det samme
Erichsen interesserte seg for kunst og var venner av Xan og Julie Krohn. Både Erichsen og Krohn tegnet og malte i tillegg til å spille sjakk. Bossa ble kalt for «kunstneren» på sine eldre dager da han gikk rundt på Brønnøya med staffeli og malesaker.
Vi møttes en tre, fire stykker på en kafe i Drammen og spilte et par kvelder i uken. Men så særlig interessert var jeg ikke før maleren Xan Krohn en kveld troppet opp og utfordret meg til et parti. Han hadde en lun og underfundig måte å spille på som åpnet mine øyne for det sjarmerende i sjakkspillet.
Erichsen ble intervjue for hobbyspalten i ukebladet Alle Menn i 1954. Han hadde studert på Kunst og Maleskolen i Drammen i 1904, men hadde også sjakk felles med Krohn.
Brekke fant flere tegninger fra Erichsen, fra Landsturneringen i 1908 og avisstreker av såvel verdensmester Lasker som selvportrett.
Margaret Heldor forteller hun fant servietter med tegnede sjakkmotiv, og innimellom en serviett av Xan Krohn hun tenkte å kaste fordi den ikke var fra bestefaren. Hun og mange med henne visste ikke at rike russere oppdaget norskingen på 1990-tallet. Xan Krohn studerte på Den russiske kunstakademiet i St. Petersburg i 1906 og giftet seg der i 1907. Paret var venner med noen av verdens mest kjente kunstnere som Kandinsky før de flyttet til Oslo etter revolusjonen.
Tegningene etter bestefarens venn kan meget mulig være verdt penger, kunne Brekke fortelle, for et av bildene Krohn malte for å betale klubbkontingent i sjakkselskapet på 1950-tallet er solgt for store penger. Klubben har fortsatt tre malerier av maleren.
Med på møte viste barnebarnet et malt bilde av bestefaren fra sommerferiene på Brønnøya som utvilsomt har kvaliteter med de beste. Christoffersen lagde også billedkunst kunne Brekke fortelle, og mange store bilder fra Drammen by er fotografert av vennen.
DISKUSJON: Hvor god var han? Erling Kristiansen og Øystein Brekke diskuterer Norgesmester i 1922 A. M. Erichsen
Hvor god var han?
Brekke understreker at A. M. Erichsen var en taktisk spiller med gode resultater og mange gode plasseringer i de første landsturneringene. Deretter skjer det noe i 1922 fordi han spiller mer edruelig, sanker inn fire poeng og sikrer seier på resten av partiene.
Norgesmester 1921 og 1927 H.G. Hansen sleit spesielt med å slå Erichsen.
Få spillere har vunnet med 2 poeng i margin, som Erichsen gjorde i 1922 og Brekke kunne liste dem opp etter årstall der bare GM Simen Agdesteins prestasjon i 1985 med 2,5 poeng i seiersmargin trumfer bragden.
Erichsen spilte god blindesjakk, men fikk også anledning til å slå internasjonale spillere som Paul S Leonhardt i 1909, og han vant mot Borislav Kostic i 1913.
Tidligere landslagspiller Erling Kristiansen sto for tredje del av Historisk Forums fokus på A. M. Erichsen der han gikk gjennom to av partiene. Han kjente godt til dem fordi Bøckman ga han oppdraget med å analysere disse på 1980-tallet.
Kristiansen valgte to partier som illustrerte Erichsens nese for kongeangrep.
Store deler av 1921 bodde og trente Aaron Nimzowitsch sjakk i hovedstaden og Erichsen var en spiller stormesteren pekte på når han advarte mot kreativitet og fantasien i sjakklivet her til lands.
Ett år etter at Erichsen tok hjem Norgesmesterpokalen ble han far til Lill. Gjennom trange oppvekstkår hadde Erichsen reist seg, satt mål og fullført før han startet familielivet. Han er et strålende eksempel på at kunsten å spille sjakk er kunsten å leve.
 A.M. Erichsen vant denne pokalen i 1922. |
Hva er sjakk… |
| I silihouett en spillduett i teori et despoti i blitz en vits. |
|
| Men med fantasi og energi basert på tid sjakk kan bli Til Caissas gunst en Kunst. |
|
| (Dikt av A.M. Erichsen) |
Takk for et spenstig referat. Her kommer et dikt til som omhandlet hvordan AMErichsen mente at andre ser på sjakk.:
Zikk, zakk,
tikk, takk,
mikk, makk,
flikk, flakk.
Det var hyggelig og interessant å besøke sjakklubben.
Hilsen Margaret Heldor