Solid av OSS – men Vålerenga imponerte mest
Uavgjort for damelaget og seier til gutta, men den store snakkisen i fjerde runde var Vålerengas sensasjonelle seier 3,5 – 2,5 mot det russiske storlaget Univerzity-Belorechensk
Det ble en spennende match for damelaget i den viktige kampen mot Herzliya Chess Club fra Israel, laget som er rangert som nr. 12, dvs. plassen rett bak OSS. Olga var første dame ut til å score poeng da hun vant et overbevisende parti mot WFM Irina Len på 1. bord. Olga ser ut til å mobilisere litt ekstra når hun spiller lagsjakk og hun har vært en bunnsolid førsteskanse så langt.
Ellisiv fikk det trangt om plassen med de svarte brikkene i en Slavisk, men forsvarte seg tålmodig og sikret remisen til slutt. Sylvia var lenge i førersetet og virket motivert etter gårsdagens fridag. Hun tok testamentbonden på b7 og forsvarte seg enkelt mot motstanderens stormangrep på motsatt side. Et øyeblikks ukonsentrasjon ble imidlertid skjebnesvangert. Løperen på c1 måtte dekke f4-punktet, men da Sylvia istedet spilte Lb2 smalt det nettopp på f4 og svarts angrep slo ufortjent gjennom. Sylvias konge måtte ut og jogge, fant omsider et sikkert tilfluktssted på d4 (!), men det kostet en kvalitet. Kanskje kunne Sylvia bydd bedre motstand i sluttspillet, men demotivert av eget spill gikk det raskt nedenom. Bittert for Sylvia som utvilsomt var den beste sjakkspilleren av de to.
Etter dette var det opp til Anastasia på 4. bord å berge lagpoeng i et tårnsluttspill med bonde under. Dette klarte hun overbevisende og til slutt var det faktisk Anastasia som endte bonde over. Merbonden forsvant og igjen stod kun tårn mot tårn. Etter dagens uavgjort er damelaget fortsatt på en sterk niende plass og målsetningen om topp ti lever i høyeste grad!
Damelaget i aksjon mot Herzliya Chess Club fra Israel
Imorgen venter Bossa Nova fra Hviterussland – kjent for sine knæsj rosa lagtrøyer. Kanskje blir damelaget nødt til å «ta en Nakamura» og spille med solbriller.
Gutta vant en oppskriftsmessig seier med 4-2 over sveitsiske Geneve. Etter partiet sa Jon Ludvig at han «spilte som en gud» mens Simen sa «oi, han motstanderen din var dårlig» og sannheten ligger mest sannsynlig et sted imellom. Simen selv spilte et jo-jo parti som kunne gått alle veier i tidsnøden, og da var det kanskje like greit at det endte med trekkgjentagelse og remis med begge klaffene hengende. I det 40. trekket var det samme stilling minst fire ganger og Simen prøvde å kommunisere dette først til motstanderen, deretter til sin egen lagkaptein for så til slutt å henvende seg til den eneste personen som kunne erklære partiet for remis: Turneringslederen. Han kontrollerte raskt noteringsskjemaet og tok deretter Simens krav til følge.
Lenger ned på bordene vant Sebastian og Mats kontrollerte hvitseire, mens Lars Oskar og Ørnulf typisk nok fikk «slitepartier» med svart. Kun Ørnulf klarte å berge remisen etter fem timers heroisk forsvarskamp. Dermed klarte vi jobben og slo på nytt et lavere rangert lag. «Belønningen» er knallhard motstand i morgen i form av tsjekkiske Novy Bor med såpass sterke karer som Wojtaszek, Navara og Harikrishna på de tre første bordene. Nevnte Hammer hadde håpet på hvit på 1. bord, men i stedet blir det to svarte på rad for vår suverene ener. Vi får se om han velger Carlsens strategi og går for en Hollandsk Stonewall mot den solide og sympatiske polakken – mer kjent for nordmenn som Anands faste sekundant og våpendrager.
Mens vi gjorde jobben, skapte Vålerenga furore ved å banke en av forhåndsfavorittene gule og blå. Russiske Univerzity-Belorechensk med Boris Gelfand på 1. bord så nok for seg en enkel tur i parken, men i stedet gikk laget fra Oslos østkant respektløst til verks i sin første europacupturnering. «Professoren» på Vålerenga-laget, GM Evgeny Romanov er selv russer og ga nok sine lagkamerater verdifulle råd før matchen. Selv var han aldri i trøbbel mot nevnte Gelfand. Også på andre bord spilte den nybakte norgesmesteren, Aryan Tari en remis i overkant mot Malakhov, også han en 2700-spiller. Men så kom to atombomber. På tredjebord imponerte NTG-er Johan Sebastian Christiansen stort ved å regne Rublevsky (2702) i senk i en komplisert midtspillstilling. Det så ut som Christiansen aldri hadde gjort annet enn å banke spillere av dette kaliberet og han fullførte med en mattkombinasjon hvoretter en svimmel Rublevsky bare måtte strekke ut hånden. På fjerdebord ble rutinerte Magne Sagafos dagens store helt da han på stillingen 2,5 – 2,5 med lite tid på klokka gjennomførte et prikkfritt sluttspill mot superstormester Landa. Lagkameratene kunne kaste seg om halsen på han da seieren var i boks. På 6. bord spilte Odin Blikra Vea en solid remis i overkant mot Tregubov (2600), og da gjorde det ingenting at Brede Kvisvik på 5. bord måtte strekke våpen etter heroisk forsvarsspill mot sterke Aleksandrov. Virkelig en laginnsats av Vålerenga og vi bøyer oss i hatten for våre venner fra Oslo øst. Norge er virkelig i ferd med å markere seg på sjakk-kartet også i klubbsammenheng!
I morgen sitter OSS på 4. bord og Vålerenga på 6. bord i åpen klasse – begge lag er oppe og menger seg med fiffen. La det fortsette slik! Og neste år håper vi Carlsen også er med…
Bare 2122km til Oslo!
Et imponerende resultat av Vålerenga! Evgeny Romanov er en betydelig ressurs. Deres innsats kan være en stimulans også for OSS til å satse ytterligere på å få frem nye talenter, og like viktig, sørge for at våre etablerte spillere holder koken.
Seieren over det russiske laget matcher vårt resultat mot CSKA, Moskva i Europacupen for klubber i oktober 1987 på Aker brygge. Da tapte vi stort første, men vant 3,5-2,5 andre dag. Samlet tapte vi 4-8 mot CSKA (hærens lag), slik at Vålerengas seier i går kan være vel så overbevisende. Det var uansett en annen tid, slik at det er vanskelig, og kan gi liten mening å sammenligne.
Akk, den hukommelsen. Jeg er ikke i tvil om at det finnes mange storslåtte seire i klubbens mangeårige historie som ECC deltaker. For øvrig synes jeg laget henger godt med også i år. Spennende å se hvordan vi avslutter. Stemningen er god, og det er viktig.
bra observert, Yonne: Etter partiet sa Jon Ludvig at han «spilte som en gud» mens Simen sa «oi, han motstanderen din var dårlig». LOL, som man sier.
Så bra skrevet Yonne!
Apropos Guder. Steinitz sa en gang at han kunne vinne mot Gud, selv med bonde i forgave.