Fantastisk Peter Leko-helg i OSS

Som ledd i oppkjøringen mot Tromsø-OL og som en slags kick off for den seriøse satsningen de tre siste månedene inn mot mesterskapet, var verdensstjernen GM Peter Leko fra Ungarn i Oslo i helga for å trene og inspirere det norske landslaget. Invitasjonen var i regi av Eliteutvalget i Norges Sjakkforbund.

av Leif E. Johannessen

På fredag var Leko sporty nok til å stille opp på et åpent foredrag i Oslo Schakselskaps lokaler. Et femtitalls fremmøtte lot seg begeistre av en entusiastisk Leko som fortalte om sin sjakk-karriere fra han sluttet skolen som 9-åring (!) for å bli sjakkproff på heltid til han spilte om VM-tittelen i 2004 i en dramatisk match mot Kramnik. Her var tydeligvis en litt annen disiplin enn den veien Magnus Carlsen har vandret og Lekos karriere har klare likhetstrekk med den såkalte sovjetiske sjakkskolen. Han hadde da også russiske trenere i barndommen.

Veldig fullt i OSS sine lokaler denne fredagen. Foto: Tarjei J. Svensen

På det høyeste var Leko rangert som nr. 3-4 i verden. I ti år var han stabil blant topp ti. Etter at han ikke greide å kvalifisere seg til kandidatmatchene i Kazan i 2010 ble han noe desillusjonert og tok en sjakkpause i nesten ett år. Etter «comebacket» er han nå rangert som nr. 20 i verden, men har klare ambisjoner om å spille seg tilbake til topp ti for på nytt å bli invitert til de gjeveste turneringene med Carlsen, Caruana, Nakamura & co. I Tromsø-OL vil Leko være kaptein for det ungarske laget som normalt kjemper i toppen. Judit Polgar vil også spille for Ungarn sammen med det nye stjerneskuddet Richard Rapport (18). Ungarn kan mønstre en gjennomsnittsrating på ca. 2700.

På lørdag og søndag var det altså lukket landslagssamling i Selskapets lokaler. Alle vinduer var blendet for anledningen og med strålende sol ute fikk Aftenposten-journalist Arne Hole et lite innblikk i en sjakkspillers verden da han kom inn i et helt mørklagt lokale. Sjakk egner seg nok stadig best som vintersport.

Det norske landslaget, samt den tyske stormesteren Jan Gustafsson til høyre, følger spent med når Peter Leko går gjennom sine fantastiske partier. Foto: Tarjei J. Svensen

Verdensmesteren dukket dessverre ikke opp – vi mistenker at noen nattlige basketballkamper ble for fristende for Magnus – men ellers var stort sett hele norgeseliten tilstede. Det såkalte «Dream Team» med Aryan Tari i spissen var også invitert og satt med stjerner i øynene hele helgen. Leko hadde de bare lest om i bøker. Ungareren har en lidenskapelig og smittende interesse for sjakk, og greide å formidle kjærligheten til spillet. Han var innom temaer som åpning, midtspill og sluttspill – alt med utgangspunkt i sine egne partier og sin egen rike karriere. Han fortalte levende om alle sine oppgjør mot Kasparov som han hadde meget godt tak på («As my coach used to say, today is celebration day!»), Karpov, Anand og Kramnik.

Frode Urkedal i heftig teoridiskusjon med verdens 19.beste sjakkspiller, Peter Leko. Foto: Tarjei J. Svensen

Vi fikk også høre at Leko på 90-tallet hadde mange møter med Bobby Fischer som bodde i Budapest på denne tiden. Han pleide å invitere Fischer til huset sitt for å overvære Lekos trening. Bobby duppet ofte av i stolen, men plutselig våknet han med et rykk, kastet et blikk på sjakkbrettet hvor Leko analyserte en eller annen vilkårlig stilling og det amerikanske geniet hamret umiddelbart ut «løsningen» – det være seg om det var en taktisk stilling eller en dyp strategisk variant. Bobby gikk alltid rett i kjernen av stillingen og Leko var mektig imponert.

Peter Leko ble særdeles populær blant de norske spillerne i løpet av helgen. Foto: Tarjei J. Svensen

At Leko er kjent som såkalt «remiskonge» er for øvrig dypt urettferdig. Ungareren røpet at dette går inn på ham og at han kan bli såret av karakteristikker på nettet som noen ganger minner om regelrett sjikane. Han spiller meget prinsipiell sjakk – spesielt med hvit – og har en rekke mønsterpartier opp igjennom. Men som han sa: Når man søker å spille korrekt sjakk, er aberet at det noen ganger dessverre kan ende med remis mot kvalifisert motstand som også gjør de beste trekkene. Mer overraskende, men ikke mindre sympatisk, var forklaringen at Leko ofte sympatiserer så mye med motstanderne sine at det er vanskelig for ham å fremkalle det killerinstinktet som kanskje trengs på det aller høyeste nivået. Uansett snakker vi om en mann her som allerede har spilt om den gjeveste tittelen, og var snublende nær å bli verdensmester, så han trenger i grunn ikke rettferdiggjøre noe lenger.

For å oppsummere: OSS kan føye nok et celebert besøk inn i gjesteboken!