Epilog fra Eilat

Da har vi omsider trygt passert alle grensekontroller og er tilbake i hverdagen i Norge, takknemlige over å få sjansen til å representere klubben på den unike massemønstringen som europacupen er. Hva passer da bedre enn en liten oppsummering?

Sluttresultatet 30. plass av 35 lag er kanskje ikke noe å skrive hjem om, men en må huske på at nivået i denne turneringen er eksepsjonelt høyt. Fire av syv spillere på laget scoret over forventet ut fra ratingtallene! Det må også være lov å si at vi hadde uflaks med rundeoppsettet på et par kritiske tidspunkt av turneringen med hensyn til sluttresultatet. Etter tre tap på rad i rundene to til fire, ble vi parret mot italienske Obiettive med Nakamura og Kiril Georgiev på de to første bordene i femte runde. Ingen enkel oppgave! Og engelske Jutes of Kent i siste runde var også det høyest rangerte laget innen den poenggruppen som vi kunne møte.

Vel, vel. Nok syting. Vi har stadig en drøm om å stille med et heltoppet OSS-lag i europacupen som gjør at vi kan yppe oss også mot de (nest) beste lagene. SOCAR kan bli vanskelig å matche uansett. Årets lagoppstilling i Eliteserien består av Hammer, Gustafsson, Berg og Agdestein på de fire første bordene. Hvem vet, med en slik line up kan til og med kanskje verdenseneren lokkes til å delta på et norsk lag? Det er lov å drømme.

Man trenger ikke mer enn en kjapp titt på de individuelle resultatene for å se at spesielt èn mann fortjener å fremheves særskilt. Andreas fulgte opp sitt solide spill fra OL med en ny sterk 2500 prestasjon. Selv i partiene mot Mamedyarov og Nakamura hadde han sjansen til å oppnå klar fordel på et tidspunkt mot begge to. Vi håper å kunne publisere et kommentert parti av Andreas på hjemmesiden innen kort tid, men han er som kjent en travel advokat når han ikke spiller sjakk så vi får smøre oss med litt tålmodighet.

Også Ørnulf leverte en veldig god forestilling, med solid IM-prestasjon og kun tap mot superstjernen Grischuk. For våre maskoter Lars Oskar og Sebastian var turneringen en stor opplevelse og særlig sistnevnte hadde vanskeligheter med å sitte rolig omgitt av stjerner på alle sider. Spillet bar nok preg av dette og begge leverte prestasjoner litt under det en er vant med å se fra det holdet. Likevel vakte det oppsikt at OSS stilte med disse to på de to siste bordene og såvidt jeg registrerte var Lars Oskar og Sebastian de yngste deltakerne i turneringen med god margin. Undertegnede fikk flere lovord fra sjakkvenner som garanterte at dette var solid GM-materiale.

Den mest seriøse på laget var Mats – som hadde lastet ned ChessBase app på mobilen før avreise – og startet som en rakett med to seire. Avslutningen stod ikke helt i stil, men ut fra stillingene å dømme burde han hatt minst ett poeng til i sekken. Mats spiller alltid godt i seriesjakksammenheng og er etter min mening grovt underratet.

Som lagleder har jeg litt dårlig samvittighet overfor Olga. Vi hadde en lang og strabasiøs reise ned til Eilat som medførte at vi ankom bare få timer før første runde. På dette tidspunktet var det for sent å endre lagoppstillingen, og vi måtte derfor spille med førstesekseren til tross for at Olga hadde meddelt at hun ikke følte seg riktig frisk. En neve aspirin døyvet hodesmertene, men gjorde neppe underverker for sjakken. Olga tapte første runde mot en hun vanligvis slår enkelt i blindesjakk. Klaging er ikke noe man ser fra den kanten, og Olga var like blid etter partiet, men det tapet må jeg ta på min kappe. Resten av turneringen spilte Olga på sitt vanlige høye nivå. I øyeblikket er det neppe noen tvil om at dette er Norges ankerkvinne i 2014.

Til slutt gjenstår å takke spesielt Tom Jenkins som gjorde turneringen økonomisk gjennomførbar med sitt årlige bidrag til klubben.

Shalom!