Knut Helmers til minne
Han kunne blitt Norges første stormester, og han prøvde å leve av sjakk.
En lang sjakkariere er slutt. Knut kunne fort blitt vår første stormester med litt mer gli. Hans best periode var slutten av 70-tallet og frem til ca. 1983. Den gang var det få stormesterkvalifiserende turneringer, og når det først dukket opp en mulighet med tre gm-er, så trakk gjerne en GM seg slik at turneringen ikke ble tellende likevel.
Knut ble nordisk mester i 1981 i Reykjavik. Her ble flere av spillerne stormestere senere, men manglet en GM i turneringen.
I Vesterhavsturneringen i 82 var han også en hårsbredd fra GM-napp.
Dessuten spilte han på Norges førstebord i oL i Valetta 1980 der han fikk 6,5 av 12 og i Lucerne 1982 der han fikk 8 av 12.
Altså ingen tvil om at han hadde stormesterstyrke på den tiden.
Statistikkeren og sjakkspilleren Jeff Sonas har utarbeidet et forbedret ratingsystem for sjakk, Chess metrics, og der har han beregnet Knut sine beste prestasjoner:
Knut Helmers:
Best World Rank: #123 (on the May 1983 rating list)
Highest Rating: 2590 on the April 1983 rating list, #125 in world
Best Individual Performance: 2625 in Esbjerg, 1982, scoring 7.5/11 (68%) vs 2526-rated opposition. Vitner om et godt GM-nivå.
Knut hadde opprinnelig tenkt å bli lege men satset i stedet på å leve av sjakk hvilket nesten var umulig på den tiden. Han hadde sjakkspalte i Arbeiderbladet i flere år. Bøker som Knut har forfattet:
Revansjen som glapp, Kasparov – Karpov 1986 og Sjakkleksjoner av Simen Agdestein, 1987.
Men ved siden av sin egen karriere satset han etter hvert mest på å undervise og trene andre, og har trent bl.a. GM Simen Agdestien, GM Jon Ludvig Hammer og GM Harry Schüsler, Sverige. Han kunne nok også blitt en god trener for Magnus Carlsen om han hadde fått sjansen. Han tilførte i hvert fall Simen en god del varianter som har gått i ‘arv’ videre til Magnus.
Interesser uten om sjakken og familien har vært friluftliv og han har besteget ganske mange 2000-fjell i Sør-Norge. Derfor var det hyggelig da han fikk bok av Lars Monsen på sin 64-årsdag med dedikasjon av Lars selv som skrev noen hyggelige ord til Knut som var en sjakkidol for Lars en gang.
Han har jobbet i Nrk og Blindeforbundet i flere år.
Det har vært skrevet mye om Knut før og her er linker:
Atle Grønn har skrevet en litt dypere analyse av Helmers i NSB 2004 nr 2:
Ved hans 60-årsdag la jeg inn et innlegg: https://sjakkselskapet.no/2017/02/06/knut-j-helmers-60-ar/
Et parti av Knut fra nordisk: http://sjakkselskapet.no/hist/helmers/Helmers.htm
Knut og jeg har hatt et langt vennskap helt fra 70-tallet. Vi har spilt mange turneringer sammen. Særlig godt husker jeg 6-landskampen i Bremen i 1976 da Norge vant noe overraskende og sjakk-OL i Haifa der vi ble nr. 11, OL i Buenos Aires i 78 og Tessaloniki i 84.
Gjennom årene har vi analysert og sett på sjakk ukentlig og snakket nesten daglig i noen perioder. Det siste året har vi brukt mye tid på å analysere Rubinsteinvarianten i Fransk og Katalansk hvilket viste at Knut hadde fortsatt en høy sjakkforståelse selv i en redusert situasjon. Det blir et stort tomrom for meg etter hans bortgang.
Fra begravelsen i Ski middelalderkirke
Min gode venn, hvil i fred.
Leif
Knut fortale meg nylig at han også hadde vært sjakkonsulent for boka The Queen’s Gambit av Walter Tevis. Tevis var i Oslo i begynnelsen av 90-tallet og Knut var hyret inn som sjakkekspert. Det kan også ha hatt noe å gjøre med at boka ble lest inn som lydbok hvilket jo Knut hadde gjort med bøkene hans ‘Revansjen som glapp’ og ‘Sjakkleksjoner av Simen Agdestein’.
Forbauser meg ikke. Vanskelig å formidle hvor fokusert Knut Jøran Helmers var på sjakk, og livet som profesjonell sjakkspiller, -pedagog og ekspert.
Veldig trist å høre. Takk til Leif som har holdt oss orientert hele veien. Rørende å lese at Knut og Leif diskuterte sjakkteori til det siste. Det var vel bare Leif som hadde nær kontakt med Knut de siste årene. Knut er den som har formet meg mest som sjakkspiller, uten at det betyr så mye for andre enn meg selv. Jeg la om hele åpningsrepertoaret etter at jeg begynte å trene med Knut. (Jeg gikk fra 1.e4 til 1.Sf3).
Jeg erindrer en leksjon jeg fikk av Knut Helmers i 1974, Jeg hadde et hengeparti , tårnsluttspill med to bønder under, i et klubbmesterskap i OSS. Min motstander var nettopp blitt juniormester. De fleste som så avbrudstillingen trodde jeg ville tape,. men jeg hadde sjakkforståelse nok til å ane at det i denne stillingen kunne være en remismulighet. Jeg skjønte at Helmers var personen å gå til i et slikt tilfelle.
I løpet av en time fikk jeg en sjakkleksjon jeg aldri har fått maken til. Helmers analyserte stillingen til remis i alle varianter, og på en måte som var forståelig for meg. Ved brettet gikk det greit å holde remisen, sluttstillingen ble konge og tårn mot konge og tårn. Min motstander hadde ikke ventet dette!.
Som lærer var Helmers genial, Jeg anser ham som en av de to beste lærere uansett fag som jeg har hatt (den andre var matematikklæreren Jon Nummedal på Oslo Handelsgymnasium på tidlig 60-tall)..
Det er lett å erkjenne hans betydning som trener for de yngre i norsk sjakk.
Hans sjakkspalte i Arbeiderbladet var også fremragende.