OSM1989: Claus Lowzows minnefond

Claus Lowzow

Mange har hørt om Johs. G. Heftyes gavebrev på kr. 50.000 til Christiania Schakselskab i 1918, og som er årsaken til klubbens gode økonomi selv i 2020. Derimot er det nok færre som har hørt om Claus Lowzows minnefond. Her er Knut Bøckmans minneord fra Osm1989_3 :

Claus Lowzow, som avgikk ved døden ifjor (1988),var et avholdt og trofast medlem av Oslo Schakselskap. Hans tilknytning til sjakken gikk langt tilbake i tiden, men det var da han kom til Oslo Schakselskap i moden alder at han på ny og sterkere enn noen gang ble en daglig dyrker av spillet. Her i klubben ble han en raust miljøfaktor, stillfarende og allikevel myndig, med et våkent øye for hva som foregikk, og med en velutviklet sans for hva som tjente klubbmiljøet til gode, og hva som ikke gjorde det. Han ble stadig sterkere knyttet til Oslo Schakselskap. Men da Lowzow – som hadde slitt med alvorlig sykdom gjennom lengre tid – til slutt mått gi opp kampen, fikk han et hårdt sykeleie. Og noe av det som føltes tyngst, var at han måtte savne besøkene i OSS og møtet med sine mange venner der. Claus Lowzows hustru, gjennom mange år, fru Edith Lowzow, har fortalt oss dette. Og hun var sterkere enn noen annen klar over hvor mye Oslo Schakselskap betydde for Claus Lowzow. Dette har fru Lowzow ønsket å markere på en måte som kan bli et verdig minnesmerke over hennes mann og hans forhold til OSS. Hun har i sommer skjenket vår klubb en storstilet gave på kr. 100 000 – ett hundretusen kroner – som skal gå til et fond til minne om Claus Lowzow.  -Jeg ville gjerne at midlene ikke brukes i den daglige drift, men benyttes til formål som er i pakt med hva Claus sto for, og som kan ha mer varig verdi, sa Edith Lowzow da hun overrakte oss den storartede donasjonen. Og Oslo Schakselskap har lovet å efterkomme hennes ønsker, noe vi med stor glede gjort i takknemlighet både over hennes generøsitet og over alt det som Claus Lowzow kom til å bety for miljøet i vår klubb.

Fra OSS-i-mellom i 1989 kan man forøvrig lese at Simen Agdestin nok en gang vant NM, denne gang i Randaberg. Det som kanskje var mer overraskende var at hans eneste tap gikk mot Ole Chr. Moen. Etter et skiftende parti gikk Simen helt feil i formodentlig kraftig tidsnød: