Farvel, Willy L. Olsen

DE IVRIGSTE: På bildet, som er tatt av Øystein Brekke, ser vi fra venstre Odd Ristesund Willy L. Olsen og Tore Jan Nilsen. Nilsen.

Willy L. Olsen er gått bort bare et par måneder før han i mai ville fylt 90 år. Han døde om ettermiddagen den 2. april 2020.

PATRIOT: Willy Olsen kom stadig tilbake til Norge for å spille Landsturneringen. Her i 2010.

Willy L. Olsen var født 26. mai 1930 i Kabelvåg på Østvågøy i Lofoten som den eldste av fire søsken.Han blir av familien omtalt som en støtte for sine søsken, og er onkel til vår klubbkamerat og juniornorgesmester 1973, Viggo Guddahl.

Willy var utdannet slakter, og var fagforeningsleder på Fellesslakteriet i Oslo.

Han ble medlem av Oslo Schakselskap i 1955, og ble innvilget livsvarig medlemskap i tilknytning til sin åttiårsfeiring.

Olsen var klubbens uformelle «ambassadør» i Montreal, Canada, men så lenge helsen tillot det kom han hjem til Norge hver sommer, etter at ekteskap sent i livet tok ham til andre siden av jordkloden. Nyheten om bortgangen ble videreformidlet fra enken Judith Marshall av nevø og medlem Viggo Guddahl. Judith Marshall rakk å bli godt kjent med klubben, og mange av våre eldre medlemmer gjennom de mange historiene han fortalte, og de mange besøkene paret gjorde til Norge etter at de fant kjærlighet og Olsen flyttet til Montreal.

Vi takker Judith for den støtte hun har vært for Willy i hans senere år, da hans helse begynte å svikte.

Judith Marshall var turist i Oslo da hun traff den sjarmerende herremann og pensjonist Willy L. Olsen på Grand Café. Han snakket lenge og inderlig om kunst og historie; godt bevandret som han var i Oslos kultur og sosiale liv. Det kan være et medlemskapet i Schakselskapets bidro til en ytterligere dannelsesreise. Han likte historie og kulturformidling, og var en ordets kunstner, med premier fra limerickkonkurranser. Han kledde seg slik som var vanlig i hans generasjon, i dress  og skjorte, ofte med slips. Han var en gentleman. Til tross for sympatier mot sosialdemokratiet var han en av de formann Knut Bøckman tolererte, endog satte høyt. Opprinnelige kom han fra Kabelvåg, men i Oslo tok Olsen ansvar og satt i klubbens styre og senere Rådet, med ulike funksjoner.

På sitt beste var Olsen en meget habil mesterspiller, og en som alltid beriket analysene med hyggelige anektoder. Han kom på andreplass i mesterklassen (mester reserve) under Landsturneringen på Hamar1962 bak Arne Zwaig. Han rakk å bli klubbmester i Selskapet det året, og spilte øverste klasse (Landslagsklassen) i Mosjøen1965.

Flytting til Canada skulle ikke ta fra ham sjakken, eller kjærlighet til klubben. Ekteparet kom årlig til Landsturneringen. Nevøen Viggo Guddahl var i Oslo og er ikke den eneste som holdt Olsen informert om gamlelandet. Med jevne mellomrom kom  det postkort fra Canada til ulike høytider. Hvert julebord sto det i mange år en blomsteroppsats fra Willy på bordet i Bogstedveien 30. Willy L. Olsen var selvsagt også medlem i den lokale sjakklubben i Canada.

Da Olsen fylte 80 år var det naturlig å feire på disse nettsidene.

Her er et parti han spilte og analyserte over tre sider i OSS imellom nr 1/1996, og det gjengis uten analysen til Olsen, da disse best lar seg lese direkte med de mange kommentarer og sidespor typisk for mannen vi som kjente ham vil savne.

Willy var en posisjonsspiller som hadde sans for de taktiske detaljer. Han berømmet løperparets egenskaper (Kalt Løvikparet etter Vilfred Løvik). Partiet over er i så måte ikke helt typisk for hans spill.

I boken om Svein Johannessen har han skrevet et meget lesverdig kapittel hvor han beskriver klubblivet på 60-tallet, som han selv var en sentral del av.