Farvel, Ragnar Hoen

VETERAN: Ragnar Hoen spilte hele livet på det beste nivå han kunne.

Landsturneringen i Larvik var ennå ikke startet da FM Ragnar Hoen sovnet inn for sist gang. Flere visste det gikk mot slutten etter lang sykeleie og klubbens utsendte Aleks Semakoff og Leif Øgaard var blant de siste som besøkte han når nyheter om utviklingen kom fra familien. 

Mye er skrevet om Hoen fra før ettersom han var fylt 78 år med en imponerende meritliste. Når han fylte 75 år for fire år siden ble han markert i en artikkel som forsøkte å fange opp noen av begivenhetene som gjør det viktig å huske mannen.

Først og fremst var Ragnar Hoen patriot. Et følelsesmenneske som brant for nasjonen, landslaget, klubben og bedriften han jobbet for, hvilket var Tiedemanns Tobakk på Ensjø der han var markedssjef og solgte sigaretter. Det var en stabil arbeidsgiver som ga et godt levebrød og mye frihet til å spille sjakk. Mange år ledet han bedriftslaget og det ble arrangert turneringer på Ensjø der spillere kunne forsyne seg av bedriftens varer som sto rundt i små glass i kantinen. Det var andre tider.

Han ble født under krigen 5 oktober 1940 og kom fra enkle kår, og det glemte han aldri. Han vokste opp som en av fire barn i en liten leilighet på Grünerløkka. Forholdene var enkle og de var ikke den eneste familien på den tiden med dårlig råd. Datteren skriver at han nok fant et fristed i sjakklubben, for det var ikke mye plass på 40 kvm hjemme.

Familien forteller at han har skrevet dagbok om livet sitt, og der står det at han ble tatt godt imot da han kom til Oslo Schakselskap som femtenåring. Der fikk han bedre språk og lærte å føre seg mer korrekt, skrev han. Og han lærte sjakk.

GROSSIST: Hoen er grossist i NM-titler, og spilte hele livet. Her vant han NM for senior (over 60 år). En tittel han tok syv år på rad.

Ragnar Hoen ble Norgesmester og gikk helt til topps i øverste klasse 1963, 1978 og 1981. Han ble nordisk mester 1967. Gjennom tre tiår var han nærmest fast inventar i landets elite. Siste tittel i Landsturneringen var kontroversiell, da det var poenglikhet med 6,5 av 9 og delt 1-3 plass før forbundet utropte Hoen til vinner fordi han var den eneste om godkjente forbundets omspillregler.

Han var en  intelligent mann som holdt sosiale verdier høyt. Han tilhørte et fellesskap og det var alltid større enn ham selv. Ganske typisk ville han søke samarbeid framfor konflikt og tok mye ansvar for at folk rundt skulle ha det bra. Kanskje derfor var han et så naturlig førstevalg som lagkaptein til Sjakk-OL til tross for at han stogget seg fram på brokket engelsk i utlandet. Han mer enn nok kompenserte for språkferdigheter med alltid å stille opp og hjelpe spillere, samtidig som lagdisiplin var en øvelse han mestret bedre enn mange. Hoen var med å vinne tilsammen 17 NM-titler for lag med Oslo Schakselskap, og ved 125-års jubileumet i 2009 utropte klubben han til æresmedlem.

Han presterte best og var spesielt stolt når han fikk representere Norge. Hele 12 sjakkolympiader som spiller mellom 1960 og siste i 1982, hvilket forøvrig var første året vi sendte kvinnelag. Når han senere kom inn og ble lagkaptein gjorde han en innsats med å trene og analysere partier med de ferskeste spillerne. Det var veldig viktig for kvinnesjakken de første årene Norge stilte lag. Han lærte bort nok sjakk til at jeg etter analyser med Hoen begynte å veksle med Skotsk- og Engelsk-åpning.  Hele 5 ganger var han lagkaptein, og det må gjøre han til tidenes sjakkolympier i Norge.

Han likte å vinne, og visste mye om psykologien bak en seier. Han var onkel til høydehopper Steinar Hoen, som han tok med til klubben for å snakke om det å prestere på høyt nivå.  Hoen var stolt og en som holdt høyt tanker om det å prestere etter beste emne og være et helt og fullt menneske.

Livet er langt, og han spilte til det ikke lenger var mer sjakk igjen. Han spilte videre i Landsturneringen når de åpnet for seniorklasse, og vant den oppskriftsmessig i syv NM på rad fra 2002 til 2008. Prestasjonen å vinne samme NM-klasse syv år på rad er unik i norsk sjakkhistorie. Pensjonisten og vennene dro norsk sjakk på  seniornivå videre og spilte seniormesterskap med Hoen på førstebord, sist i EM for seniorlag i 2009.