Klubbprofil: Martin Østtveit

UT AV BLÅ: Han har vært på pallen før, og kom tilbake etter en pause for å overraske igjen. Her på pubsjakk på utelivsstedet Blå i 2015 da han endte bak 1. Sheila Sahl og 2. Bertil Svendsen (Foto: Tarjei Svendsen/Matt og Patt)

Mange har idag glemt hvordan purunge Martin Østtveit herjet landets sjakkturneringer og gjorde seg bemerket i nær sagt alt som fantes av aldersbestemte klasser, og en god del mer.  

Han er ikke den første sjakkspilleren som blir tatt av livet, og vil sikkert ikke bli den siste.  Heldigvis kommer ofte slike sjakkspillere tilbake til klubben og blir del av stammen i organisert klubbliv. Østtveit studerte, ble gift og skilt før han tok kapteinoppdraget for andrelaget i Østlandsserien:

Studerte filosofi og historie på Blindern, jobber i dag som selger i Schibsted

Kort og effektivt sagt om livet som det ble. Klubbprofiler behøver ikke bli mer spennende enn det, men Østtveit har en historie å fortelle. Hadde GM Simen Agdestein startet NTG Sjakklinja i Bærum noen år tidligere enn 1998 ville garantert Østtveit vært en av elevene. Talentet var suverent og få jevnaldrene var like ivrig.

I min glansperiode på slutten av nittitallet spilte jeg stort sett alt som var mulig å spille, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og var trolig en av klubbens mest aktive spillere.

Som de fleste lærte Østtveit sjakk hjemme.

Lærte sjakk i 8-9 års alderen av min far, som i beste fall kan kalles en hobbyspiller. I hvert fall slo jeg han rimelig kjapt.

Derfra gikk det raskt oppover.

Etter suksess mot jevnaldrende på skolesjakken på Ullevål, ble jeg meldt inn i OSS rundt samme tid, og gikk etter hvert gradene i klubben – først gjennom «mandagsjakken» for barn og torsdagslyn, deretter BGP-turneringer, Oslomesterskap, Norgesmesterskap og til slutt internasjonale, aldersbestemte turneringer.

EKSLUSIVT SELSKAP: Han spilte mot de beste og var blant de beste hjemme og internasjonalt,. (Foto: Norges Sjakkblad 1997/ Thor Geir Harestad)

Merittene er så mange, og når han får spørsmål om å hente opp hva han husker best kommer godbitene på rekke og rad.

Jeg har utallige minner fra Sjakkselskapet, men hvis noe skal trekkes frem det være må alle eksentrikerne og menneskelige raritetene som frekventerte klubben i min tid.

Han spesifiserer detaljert og starter med å beskrive en typisk dag i klubben på 1990-tallet:

Sverre Johnsen med barna i «Bøckmann-rommet», Svein Johannessen og Espen Agdestein på røykerommet over en «tokroners», og Edvin Eidsaa over en halvfortært, grillet kylling i ytterste rom

Likevel er skalpen han husker best en liten gutt som skulle vokse opp og bli verdensmester. Østtveit skiller seg således ikke fra de andre som rakk å hente poeng før det ble umulig. Seier mot Magnus Carlsen i en torsdagslynsjakk der den unge spilleren overspilte og fikk en reaksjon har brent seg fast. Han minnes at Knut Bøckmann måtte trå til for å trøste vår framtidige verdensstjerne.

Sitt beste partiet mener han var mot den framtidige stormester GM Kjetil A Lie, som Østtveit nedspilte med svart under Det åpne NM i 2003:

TENÅRING: I uttallige partier og turneringer herjet Østtveit resultatlistene på 1990-tallet (foto: Norges Sjakkblad)

Før han var ute av tenårene kunne Østtveit skryte av flere sjakksuksesser enn de fleste landslagspillere i en livstid.

I voksen alder har sjakklige ambisjoner måttet vike for annet, de siste 10-15 årene har det stort sett blitt lagsjakk.

Han har tatt ansvar for OSS 2 i Østlandsserien, en heller utakknemlig oppgave ettersom lagsjakk ånder og lever på motivasjon og samkjøring. Etter årets evaluering av serien ble det pekt på hvordan endringer i regler påvirker når GM Leif Øgaard oppsummerte:

Før hadde OSS to lag som toppet eliteserien, men ikke alle likte det så reglene ble endret slik at en klubb bare kunne ha et lag i toppserien. Dette førte da til en dalende interesse for annetlaget siden de aldri kunne rykke opp i eliteserien med mindre førstelaget rykket ned.

Laget blir raskt fragmentert i løpet av sesongen, enkeltspillere rekrutteres til førstelaget, mens andre gjestespiller i et par partier uten å følge tett hele sesongen.  Med mange spillere å jonglere og fler med bakgrunn fra andre land gikk Østtveit siste sesong på en smell som kan skje hvilken som helst lagkaptein, og han tok det hardt:

Min største utfordring med å være lagkaptein i Seriesjakken har åpenbart vært å følge reglementet for bruk av godkjente spillere. Denne sesongen tapte vi dessverre avgjørende lagpoeng på grunn av bruk av for mange spillere registrert under andre nasjoners sjakkføderasjoner – ene og alene min feil.

Som tidligere lagkaptein for klubblag i Østlandsserien, som hele to ganger har opplevd å tape 4-0 på WalkOver må jeg si at de tankene må han bare glemme. Han er smart nok til å vite at det er sannhet i uttrykket «shit happens, but why does it always happen to me», men livet er for langt til å dvele over samtaler med spillere som ikke fanget opp sære og spesielle regler fra Norges Sjakkforbund.

La oss heller glede oss over at Østtveit er tilbake, og han spiller sjakk. Må han finne glede og kose seg med spillet på brettet. Velkommen hjem!

Per nå har jeg ingen fremtidige turneringsplaner, bortsett fra lynsjakk-NM under årets landsturnering og eventuelt kafésjakk.

Så hvis du ikke har meldt deg på Landsturneringen i Larvik ennå er det fortsatt tid å gjøre det her.

JUBELGUTT: Martin Østtveit på forsiden av Norges Sjakkblad (faksimilie)

Alle historiske bilder og faksimilier i denne artikkelen (bortsett fra bildet til Tarjei Jotne Svendsen) er hentet fra Norsk Sjakkhistorisk Forums innskanning og lagring av Norges Sjakkblad.