OSS Eliten

ELITESERIEN: Styret har valgt å bygge nytt elitelag, og kaptein GM Jon Ludvig Hammer er valgt til å lede det unge laget.

Klubben har mye å glede seg over, og bedre skal det bli når elitesatsingen bærer frukter. Tirsdagslyn starter 8 januar, og kommende helg er det Østlandsserie.

Mens vi venter på styrets beretning for 2017, og historiker GM Leif Øgaards oppsummering i OSS i mellom, starter vi året med noen betraktninger rundt klubbens elitesatsing.

Det har ikke gått upåaktet hen at enkelte veteraner har debattert seg imellom klubbens elitesatsing, og det er vel bare naturlig etter to år uten plassering i seriesjakk. Forrige år var ikke klubben representert i verdens sterkeste turnering, Europacup for klubblag. Det blir som om Rosenborg to år på rad taper serien. Uhørt! Enkelte tror derfor at klubben mangler en elitesatsing, og det er simpelthen feil.

Styret valgte i høst å satse sterkt på et ungt lag, og leder er to ganger Norgesmester GM Jon Ludvig Hammer. Stormestere vi har lent oss på i tiår vil nok trekkes inn ved behov, men nå handler det om å bygge for framtiden.

Hva skal vi med en elite?

Eliten er viktigere enn mange tror, og OSS har lang og stolt tradisjon for å være et sted der spillere samles og utvikler spillet sammen. En slik klubb må ha elitespillere. Elitens fremste funksjon er ikke å vinne for Norge og klubben, men å være forbilder. Den skal vise hva som kreves for å heve nivået, gjøre vårt beste. Å seire er gode markører for om de er “sanne profeter”, men målet er altså det sublime forbilde-idealet.

noe (fullkomment eller beundringsverdig) som tjener som mønster, modell eller ideal, for eksempel inspirator

Forbilder skapes, og klubben har i årets unge lag råmaterialet til å bli flotte mennesker med eksepsjonell forståelse for sjakk.

Hva som er viktig å forstå er at sjakkspillere som oppnår de høyeste nivåene har dedikert mye tid og energi for å bli gode. Minst en periode i livet har elitespillere levd og åndet for sjakken, og svært lite annet, eller som FM Espen Agdestein, manager for verdensmesteren engang sa:

Tror ikke folk forstår hvor mye tid jeg har brukt i disse lokalene.

Forståelse på øverste nivå kommer ikke fra ingensteder, og det arbeidet fortjener respekt og belønnes. Noen sklir inn ubemerket i barneårene, andre jobber hardere og gjennom beinhard disiplin sementerer de kunnskapen. Ingenting av dette er mulig uten kjærlighet til sjakk.

Klubben skal være et naturlig samlingslokale for sjakkspillere, og når vi snakker om elitesatsing i OSS handler det vel så mye om å være et naturlig hjem for dem.

Livsstilvalg

Personlig har jeg blitt rundspilt et par ganger av IM Lars Oskar Hauge, og maken til kongeteft skal du lete lenge etter. Han har kreativitet og følelse for spillet helt på høyden med tidligere klassekamerater fra NTG, som har valgt å satse “ALL-IN” på sjakkferdighetene. De vil oppleve eksotiske reisemål og være bortreist store deler av året, noen ganger måneder av gangen.

Vår mann har valgt utdannelse, og det gjør han kanskje rett i. Det tar steinhard disiplin å leve livet som globetrotter fra det ene hotellet etter det andre, på en endeløs reise for å spille ett parti dagen.   

Jeg måtte slutte med sjakk, det gjorde meg til alkoholiker.    

Stormesteren fra et naboland bodde på de beste hoteller, reiste jorden rundt, var bestevenn med GM Vishy Anand og sekundant for indieren når han spilte viktige turneringer. I motsetning til GM Simen Agdestein likte stormesteren indisk mat og klarte å leve luksustilværelse på et 5-stjernes hotell i Malaysia en måned av gangen. Før han fylte tretti år hoppet han imidlertid av karusellen, studerte jus i hastverk, og endte som dommer. Hans ord er en kraftig advarsel.

Sene ettermiddager blir avsluttet med middag, et glass eller to, og analyser inn i natten. Når neste parti spilles etter lunsj, er det lett å forstå hvorfor mange B-mennesker liker turnélivet.

Hvem er OSS Eliten?

Et livsløp er langt, og unge mennesker har all verdens tid. De kan teste sjansene på brettet, og de kan sikre utdanning når det er mest naturlig for dem å studere — samtidig med jevnaldrende.

Hva som er riktig blir individuelt, men det er viktig å være klar over farene. Hva sjakkens fremste har felles er at de har i seg evner som betyr at de ofte kan heve alt de gjør. Profesjonelle sjakkspillere er heldigere enn mange, for de lever av å gjøre noe de elsker. Men det finnes ingen garantier når årene går for at følelsene holder.

Derfor er de beste forbilder mennesker bevisst egen rolle, og der kriteriene for gjensidig respekt og kjærlighet lever, finner vi også klubbens elite. Hjemmehørende i OSS er et slikt kriterium.

Veteran på årets elitelag GM Jon Ludvig Hammer har vært blant de fremste, om ikke den fremste store deler av sitt 28 år gamle liv. Siden han først utmerket seg som den beste i miniputt og lilleputt. Han utvikler eget spill, og jobber samtidig profesjonelt i media for å ha en karriere når nivået som gir gode penger fra turneringsspill butter under akseptabel levestandard. OSS kunne ikke hatt en bedre kaptein ved roret. En som forstår at suksess handler om å levere et komplett liv.

Nygiftet IM Nicholai Getz’s innsats for å trene klubbens nybegynnere i fjor var like eksemplarisk. IM Sebastian Mihajlov er med sine unge år klar for neste nivå, han har mange ganger vært best når det gjelder, og kan smykke seg med mange bravader. Begge har spilt i klubben siden start, og var egentlig ganske bråkete små gutter før de ble unge voksen. De viser vei for barna i satsingen, og de er gjeldende Norgesmester i Kadett Sondre Melaa, Elham Abdrlauf og Axel Tunsjø, viss meriter i barnesjakk blir for mange å ramse opp.

FRISKT BLOD: Elitesatsing for å vinne tilbake hegemonien i norsk sjakk går gjennom denne gjengen.

Om det å dyrke talenter

Æresmedlem GM Simen Agdestein var en av fire brødre, alle dugelige spillere, for ikke å glemme faren Reidar Agdestein. Storebror Espen var med på sjakk-OL laget i 1984, og senere når han slo seg opp i forretningslivet tok han den erfaringen med og endte som manager for verdensmesteren.

Brødrene Agdestein, GM EInar Gausel, og et haleheng av andre spillere valgte klubben på 1980-tallet. Slik var det også tidligere. Disse er fortsatt viktige for klubben, og de stiller til laget når det trengs. De av oss som var der husker det godt, men vi husker klubbens lynsjakkmester FM Roar Elseth like godt som favorittmotstander Gausel.

Muligens mistet klubben en generasjon på 1990-tallet, og mye kan sies om satsingen på ungdomssjakk i perioden. Situasjonen er uansett at mange profilerte spillere valgte klubber som driver bra, og spesifikt rekrutterer for å slå oss. Spillere med mange timer i våre lokaler.

Samuel Riiser, Armin Gholami, Lars Oskar Hauge, Aryan Tari og Sebastian Mihajlov sikret femdobbelt OSSU-suksess i NM for ungdoms i Fagernes klasse D (12 år)

Enkelte husker GM Aryan Tari, som spilte for OSSU  i mange år før han ble kjøpt av Kristiansund SK, og endte som leiesoldat i Vålerenga. Men selv om han som ung gutt spilte i vår klubb, og vant noen av sine gjeveste priser her, sognet han til Asker SK. Og det er de som har grunn til å føle tapet.

Klubben har ambisjoner om å være et senter, en magnet for norsk sjakk, og fange opp livet som kommer rennende på en fjøl fra distrikt-Norge når landet blir for smått for talentet. Identitet fordrer tilhørighet, og OSS sogner til et område Oslo vest, og en idé om å være et hjem for sjakkens fremste. 

GM Magnus Carlsen valgte andre enn OSS, og det var greit i starten fordi faktum er at verdens beste er større enn alt i norsk sjakk. Stavanger SK var et rart valg, men mange kamerater sognet dit, og da ble det dem. Jeg var såre fornøyd med at Ellen Carlsen spilte for oss. Når Carlsen ifjor valgte Vålerenga var det verre å akseptere.

Han bor i nabolaget (på Majorstuen), og hvor drar han pressen inn for å show-spille… (beklager, surmaget og meget personlig reaksjon  😉

I dag har Vålerenga SK samlet byens løse “fugler”, der Arne Danielsen er så godt som alene om å ha en historie og tilhørighet i klubben. (beklager, mer surmaget og trolig feilaktig oppgulp.)

Framover tipper jeg The Good Knight vil ta en viktig rolle som møteplass. Vi står under press. Landets mange talenter vil ikke alltid velge OSS, for det er andre byer enn Oslo og andre klubber i Oslo. Sånn er det. Hvis det skjedde en glipp skjedde det lenge før Vålerenga “reiste kjerringa”. Kanskje skjedde det da styreleder FM Kristian Trygstad meldte overgang til SK 1911. Siden har han fått to barn, for å gjøre tapet større.

Det betyr ikke at talentene ikke er der. Klubben har en elitesatsing, og hvis de ikke er nok har vi i hver og en av medlemmene klubbprofiler, også de utmerkede forbilder.