A gift from God

We’re ba-ack! Det var ett av de mer bisarre møter jeg har vært på. Umiddelbart etter 2. runde fikk jeg beskjed om å innfinne meg på chief arbiter’s kontor. Der ventet tre alvorlige herrer. De leste opp fra reglementet hvor det stod at dersom et lag ikke klarer å stille fullt mannskap, så diskes hele laget. Jeg forklarte situasjonen og at det på sett og vis var en feil fra Tyrkias ambassade som hadde forårsaket den kjedelige situasjonen med Ward. Jeg skrøt av arrangementet og spurte om det fantes en løsning.

Laglederen avbildet under møte med de høye herrer (egentlig bilde fra balkongen)

Etter hvert snudde stemningen og tournament director nevnte at det var en ung tyrkisk spiller som satt i Izmir og svært gjerne skulle ha deltatt i turneringen. Han stod opprinnelig oppført på et lokalt lag og hadde til og med bestilt flybilletter, men en byråkratisk glipp medførte at han likevel ikke fikk spille.

Kjappe utregninger viste at ratingen hans var omtrent identisk med Wards og at OSS ville beholde rangeringen i turneringen om han steppet inn for Ward på 5. bord. I en rask håndvending ble dermed Ward erstattet med FM Emre Dedebas (2253) på ChessResults og vips så hadde vi fullt mannskap igjen.

Emre ble flydd inn før 3. runde og viste seg som en meget sympatisk 16-åring med gode engelskkunnskaper. Som han sa: “Da jeg fikk telefonen om å spille for et norsk lag, var det som en gift from God!” Han er meget motivert og er allerede godt inkludert i gruppa. Tidligere i høst deltok han i Ungdoms-VM i Uruguay i klasse U16 med habilt resultat. I samme turnering deltok Sebastian i klasse U18.

Martin, vår nye kompis Emre og Jon Ludvig

Vi må berømme arrangøren for å ha vist en oppsiktsvekkende imøtekommenhet og fleksibilitet. Jeg skulle like å se en annen arrangør gjøre det samme. Men som de høye herrer understreket: “If you were a top team, we would never have allowed this. But we can see that you are a normal team. A touristic team!”

5 sjakkturister!

Emre var en sårt tiltrengt vitamininnsprøyting og laget kvitterte med å vinne komfortabelt 4-2 mot et ikke ueffent makedonsk lag, uten individuelle tap. For å bruke Jon Ludvigs ord: Nå er vi forhåpentligvis ute av “sumpen” en gang for alle og gleder oss til å bryne oss mot kvalifisert motstand imorra!