‘Sjakkprofessor’ Simen fyller 50 år

Han har alltid vært traust og god. Mer enn noen andre representerer GM Simen Agdestein et paradigmeskifte i norsk sjakk.  

Det er vanskelig å beskrive norsk sjakk før yngstemann i en brødreflokk på fire gjorde sensasjon. Den eldre garde liker å snakke om våre «skjulte» stormestere før GM Agdestein, og alle disse hadde unektelig kvaliteter: IM Olaf Barda (vår første IM i 1952), FM Erling Kristiansen, IM Svein Johannessen (vår andre IM i 1961) og GM Leif Øgaard (endelig vår niende GM i 2007). Men fra Asker kom noe helt spesielt.

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde.

Æresmedlemmet vårt ble det straks han sikret landets første GM-tittel i 1985.

Han fyller 50 år – 15. mai 2017, og elevene på NTG-sjakklinja, tidligere og nåværende markerte dagen med en hurtigsjakkturnering lørdag. Arrangementet var en stor suksess, og bilder fra arrangementet finner du på Facebook-sidene til Stormester & Stormester.

Se resultatene fra turneringen i turneringsservice!

Samarbeidet mellom bursdagsbarnet og WGM Olga Dolchikova har skapt grobunn for at suksessen fortsetter. Om det å være lærer er han sitert for å si:

Torbjorn (Hansen, Magnus Carlsen’ første lærer) økte fra 2104 til 2204 i rating året han trente Magnus. Det viser hva jeg har erfart. En lærer nesten like mye som det en lærer bort.

Han er en kraft, en leder på mange nivåer. Årene går og læreren gir av seg selv, deler fra en lang karriere i møte mot de beste.

Sensasjon på Gjøvik

Det ble invitert sjakkstjerner til Gjøvik for en storstilt sjakkfest av de sjeldne i Norge. Bortsett fra tidligere verdensmester, GM Bobby Fisher, fantes det knapt noen mer berømt enn motstanderen hans fra Reykjavik. GM Boris Spassky kom til Gjøvik og gikk på en smell mot en 15-år gammel gutt fra Asker.

Partiet førte til noe så uhørt og sjeldent som et lengre innslag på Dagsrevyen. Hele landet kom på fornavn med en sjakkspiller. At noe slikt kunne skje, og skje igjen, var helt utenkelig.

Han hadde vunnet Norgesmesterskapet året før, som yngst gjennom tidene.

Året etter bragden dro han til sjakk-OL i Thessaloniki der han tok 8,5 av 11 poeng (77,3%) – en score ingen førstebord for Norge hadde gjort før ham. Med på reisen var den eldre broren Espen Agdestein på sjettebord (reserve).

Rekorder

Sjakkarrangør og tidligere president i NSF Arnold Eikrem ble ivrigere enn vanlig. I mange år gjorde han en ekstra innsats for å sikre at brødrene fikk spilletrening, og spesielt den yngste. Han gjenkjente det unike talentet.

Nærmiljøet der familien bodde opplevde en historisk oppsving. Mange kom opp samtidig med Agdestein(ene). Jøran Janson var en personlighet fra Asker, men også GM Berge Østenstad (vår sjette GM i 2003), Fredrik Dahl og søsteren WIM Ingrid Dahl (vår første WIM),  Ole og Marianne Hagen m.fl.

GM Østenstad var spesielt seig og hang på fyrtårnet. Han spiller jevnt og trutt i Landsturneringene og er belønnet for det med åtte titler, mot bare syv for bursdagsbarnet. Begge passerte rekorden til Olaf Barda fra 1950-tallet med seks seire i Landsturneringer.

Kampen om rekorden er ikke over. Årets turnering i Stavanger gir nye sjanser, og Simen har meldt sin ankomst. Er du påmeldt?

Han får sterk motstand. Enkelte av de beste elevene fra NTG har tenkt seg til Vestlandet og mange har allerede startet å samle på tittelen.

Idrett- og sjakkfamilie

Straks brødrene vokste og familien flyttet til Oslo meldte pappa Reidar Agdestein sønnene inn i sin klubb. Flyttingen var ikke uten kontroverser, for barnefamilien bodde lenge i Asker. Men beslutningen ble tatt uavhengig hva barna ville, skal vi tro det?

En stolt far tok mange gode beslutninger for klubben. Reidar reiste gjerne dit sønnene spilte sjakk, blant annet var han i Moskva 1994 da Espen Agdestein gjorde comeback på OL-laget. Friluftsliv og idrett var viktig i barneoppdragelsen. Det var et stort tap da faren døde på fjellvandring i Spania 75 år gammel i 2002.

Yngste sønn var ikke like disiplinert som brødrene sa de, men de som kjente familien forteller hvordan syv år gamle Simen lå og gispet etter luft femten minutter etter at han passerte mållinjen i det lokale langrennløpet. Det var ingenting galt med konkurranseinstinktet.

De første årene etter gjennombruddet var det vanskelig å ta innover seg hvilken kraft som bodde i vår fremste stjerne. Han var den yngste GM i verden bare 18 år gammel, og favoritt på Gausdal i 1986, Den forsmedelige andreplassen i junior-VM, bare kvalitetpoeng bak cubaneren GM Walter Arencibia lugger.

Bak dem lå spillere som GM Jevgenij Barejev, GM Viswanathan Anand og fra Nederland eplekjekke GM Jeroen Piket.

Han fikk plass på landslaget i fotball og avisene begynte å skrive i store bokstaver om sjakktalentet som hadde det i beina.

Klubbeliten yndet å gjøre narr av teorikunnskapen. Sjalu og en smule forbauset mistro over at han tilsynelatende var mer interessert i fotball enn sjakk. Resultatene talte for seg selv. Han utviklet ikke sjakken, men tronet likevel først her til lands med klar margin.

Når GM Magnus Carlsen prydet avisenes forsider, våt og glad, med armene i været er det vanskelig å huske overskrifter fra 1980-tallet.

Men det skjedde.

Før Carlsen-hysteriet, kjente vi på Agdestein-viraket. Og før pappa Carlsen, fantes det en Reidar. Joda, de tre VM-titlene i Chennai, Sotsij og New York er fantastiske. Historien gjentar seg, sier de, og det virker som at fortid og nåtid henger sammen. Sjakkprofessor GM Simen Agdestein, æresmedlemmet som aldri kan æres nok. Han fyller 50 år i disse dager, og det er på tide å verdsette hva han har tilført norsk sjakk.

Her er partiet GM Agdestein vant mot tidligere verdensmester GM Anatoly Karpov i en Oslo-match året 1991.

Gratulerer med dagen, Simen!