Profil: Richard Wicklund-Hansen

SENIOR: Richard Wicklund-Hansen, FM Erling Kristiansen og Per Ofstad virret seg inn i klubbens lynsjakkmiljø på 1950- og 1960-tallet og har vært der siden. (foto: Sylvia Johnsen)

Han må være vårturneringens eldste deltaker Richard Wicklund Hansen med sine 83 år, og han viser imponerende energi når alder tas inn i beregningen.

En mer imponerende CV enn pensjonisten finnes knapt, så vet han hvor viktig denslags er ettersom han startet et av landets største og mest respekterte hodejegerfirmaer, ga det navnet sitt og ledet firmaet til internasjonal ekspansjon. Han skrev en bok, «Rekrutteringsmanualen», og i lange perioder har han prioritert karrieren, sin egen og andres. Varemerke som guru i HR er profesjonalitet og sterk endringsvilje. Hjemme har Wicklund-Hansen imidlertid holdt det stabilt.

Jeg er gift og har to barn og fire barnebarn. Ingen spiller sjakk.

Wicklund-Hansen har fylt livet med alt en vil forvente, men sjakk har vært hans eget siden nabogutten først lærte han reglene. Gutten hadde besøkt en far i Narvik 1947, og der forteller Wicklund-Hansen «spilte alle sjakk».

Førstegang han gjorde seg bemerket var i Landsturneringen i Bodø 1966 som FM Erling Kristiansen beskriver som et «Richard Wicklund-Hansen show». Han skulle arrangere fler turneringer. Bodø satt rekord i antall deltakere og Norsk Sjakkblad (1966, nr 3-4) skrev:

Som en myndig ånd over havet så vi stevnets leder, Richard Wicklund-Hansen, vandre omkring og holde det hele innen den oppsatte ramme.

Det året var det førtitusen deltakere i cubanske mesterskapet, og likevel endte Norge foran dem i Sjakk-OL. Norsk sjakk gikk på skinner, mange talenter og Bodø Sjakklubb med den progressive styreformannen ble lagt merke til for sine organisatoriske egenskaper.

Han er nok den i Norge som har vært styreformann i flest klubber.

FM Erling Kristiansen har blitt nabo i pensjonisttilværelsen, og han erkjenner at kameraten har vært svært aktiv sjakktillitsvalgt og kontroversiell i rollen. Det skyldes nok at hvorhen Wicklund-Hansen drar er initiativ en del av pakken. Han vil noe, og ser forbedringspotensialet hvor han enn drar.

Når han ble medlem i klubben er uklart, og han må gjennom et langt resonnement for å svare.

Ble medlem første gang i 1958, flyttet etter 2 år til Trondheim.  Bodde nord for Sinsenkrysset frem til 1968, Da flyttet jeg til Porsgrunn og ble medlem der. I mellomtiden fikk jeg liv i Stokmarknes og Svolvær sjakklubb og var formann i Bodø Sjakklag i  4 år. I 1970 ble jeg tilbudt jobb i Danmark og flyttet til København. Var medlem i Bent Larsens klubb København Skakklub (KS) og ble Københavnmester i klasse 1 samme år og dermed dansk mesterspiller. Delte i øvrig førsteplassen med den senere stormester Ivkov.  Mener jeg så ble medlem i OSS i 1987.

INITIATIVRIK OG FRAMPÅ: Richard Wicklund-Hansen har fulgt sjakken et langt liv.

Et godt minne for Wicklund-Hansen er da klubben arrangerte Landsturnering i 1998.

Som del av klubbens kjerne gjennom mange år har han lært hvor viktig det er med tradisjoner. Når han blir spurt om partier tenker han på notatbøkene sjakkspillere før i tiden skrev med analyser i fravær av Chessbase. Sirlige ark der han noterte partier mot kreti og pleti i OSS historie.

Øystein Brekke «lånte» boka hvor jeg hadde skrevet ned alle partiene frem til jeg flyttet til Porsgrunn. Her er partier mot f.eks. Arne Zwaig, Arne Gulbrandsen, Willy Olsen, Paul Svedenborg og til og med sjefen sjøl, Jørgen Sauren.

Naturlig nok har Wicklund-Hansen gått inn i seniorsjakken, og med vennskapsbånd til nabo FM Erling Kristiansen og Per Ofstad blir det en og annen turnering i utlandet. Etter vårturneringen planlegger han neste sjakkeventyr.

En seniorturnering i Bad Sodden-Aallendorf i mai.

Wicklund-Hansen, tillitsvalgt i både klubber, NSF og seniorsjakken stopper ikke frivillig. Han er oppiårene, sykdom og alder har satt spor, men ikke på aktivitetsnivået.

På spørsmål om hva han synes er vanskeligst med å sitte i styret svarer han:

Å komme inn i et styre med ultrakonservative medlemmer hvor styremøtene går med til å drøfte referatsaker, og der nye tanker, ideer eller forslag blir sett på som forstyrrende.