Kai Ingolf Johannessen er gått bort
MINNES: Far, bestefar og sjakkspiller Kai Ingolf Johannessen er død etter lang tid sykdom. Vi minner ham i fred.
Kai Ingolf Johannessen hadde vært syk en stund, og etter jul var det dessverre ingen medisiner som hadde effekt lenger. Han døde natt til søndag 19. februar på Drammen sykehus. Begravelsen fant sted tirsdag 28. februar kl. 12 i en fullsatt Strømsgodset kirke, med påfølgende minnestund i Strømsgodset menighetshus.
Kai Ingolf hadde ledende stillinger ved Diakonhjemmets høyskole i 40 år. I et tidsrom hvor han var leder av OSS arbeidet han også med sin doktoravhandling om kristen etikk. Han ble dr. theol. og senere professor. Hans arbeidsevne og –vilje fremstår som eksepsjonell. Samtidig sto familien ham aller nærmest. Til tross for dette kom det fram at han hadde et sjakkbrett på lur i skrivebordskuffen.
Sjakken var en viktig del av livet hans, og som det positive og handlekraftige menneske vi kjente ham som, tok han på seg flere sentrale tillitsverv. Kai Ingolf var formann i Oslo Schakselskap i fire år fra 1999 til og med 2002. Tidligere var han viseformann og styremedlem. Dette var år hvor flere forhold, blant annet internettsjakk, gjorde at det var en utfordring å opprettholde et levende klubbmiljø i årene før Magnuseffekten oppsto. Kai Ingolf holdt virksomheten i gang på en imponerende god måte. Året han fratrådte som formann, ble hans yngste sønn Leif Erlend utnevnt til Norges femte internasjonale stormester i sjakk. Som i flere andre familier var det altså den yngste av de tre sønnene, Thomas, Asgeir og Leif som ble den mest fremgangsrike sjakkspilleren. I disse dager er hans barnebarn, Jasper, klubbens yngste medlem, men han har flere barnebarn som spiller sjakk. Kai Ingolf var selv en habil turneringsspiller, før han ble oppslukt av administrative gjøremål.
Kai Ingolf var leder for NSFU, eller Ungdommens Sjakkforbund, som det nå heter, fra 1991 til 1995, og ble tildelt NSFU’s hederstegn i gull i 1996. I minnestunden takket Øystein Brekke ham på vegne av norsk sjakk, og pekte blant annet på at Kai Ingolf som NSFU-leder aldri lot hensynet til personlige interesser, med sjakkspillende barn, gå foran hensynet til å lede organisasjonen på en god måte.
Som dr. theol og forsker på Diakonhjemmets høgskole bidro Kai Ingolf i mange år også til at norsk sjakk, uten å måtte betale for det, fikk gode turneringslokaler til Selskapets NGP-turneringer, som regel ledet av Thor Dannevig, og til nasjonale lagturneringer. Han satt nok igjen med et ansvar som få av oss andre tenkte over at han hadde.
Til sjakkspiller å være var han lite firkantet, men alltid hyggelig og rund i kantene. Kai Ingolf var den første voksne jeg møtte i en rated turnering i klubben. Jeg har fremdeles det remispartiet. En flott og raus person på alle måter.
Kai Ingolf var en hyggelig mann, alltid blid og nysgjerrig. En tillitsvalgt som engasjerte seg i mer enn sønnenes utvikling på brettet. Han var lett å prate med, og jeg kan ikke huske å ha sett han sur? Siden Gunnar Bue døde bare dager senere tenker jeg det blir veldig hyggelig der hvorhen de skal.