Teater Brecht

Dramatikeren Bertolt Brecht og filosof Walter Benjamin møttes i 1934 over sjakkbrettet, og fra tre fotografier  er partiets første tolv trekk rekonstruert. Grepet har gitt nytt liv til Bertolt Brecht forskningen.

Finn Iunker er husdramatiker i Dramatikkens hus, og han har en fortid i Arendal Sjakklubb som aktivt skryter av å være landets eldste. Hvilket er riktig hvis du overser faktum at Arendal en lang periode var inaktive. Iunker husker med blandet fornøyelse dagene i sjakklubben.

Den gang røyket de i klubben. Hvis de gamle mente vi junior sto bra blåste de røyk i fjeset vårt. Det hjalp hver gang!

Han valgte etterhvert akademia og Iunker var stipendiat ved Universitetet i Oslo samtidig som styreleder Atle Grønn. De hadde kontor over gangen for hverandre på ILOS (Institutt for Litteratur, Områdestudier og Europeiske språk) og snakket gjerne om sjakk, filosofi og logikk. Midt i verdensmesterviraket valgte de to å fortsette diskusjonen på teaterscenen.

Iunker er en av landets fremste teaterdramaturger i tillegg til at han skriver doktorgrad og nærer en uvanlig interesse for den tyske dramatikeren Bertolt Brecht. Han har tette bånd med forskningsmiljøer på forfatteren.

Brecht vs. Benjamin

Brecht var kommunist og flyktet fra nazi-Tyskland i 1933 da de kom til makten. Vennskapet med den tyske litteraturkritikeren, filosofen og oversetteren Walter Benjamin bygget på deres marxistiske tro og felles opposisjon til nazismen. Når de møtte hverandre i Danmark 1934 og spilte et sjakkparti ble det tatt tre bilder, og fra disse er det mulig å rekonstruere de tolv første trekkene.

Kommunisten Bertolt Brecht tviholt på barnetroen, også etter andre verdenskrig da han ble en gallionsfigur for Øst-Tyskland der Brecht ukritisk støttet et totalitært og undertrykkende diktatur. Han skrev blant annet et hyllestdikt til Stalin og mottok Stalinprisen i 1954. Forskning på dramatikeren er tosidig, på den ene side fokuseres det på en karriere som var kreativt skapende, og på den andre side har forfatterskapet lidd som følge av de politiske valgene Brecht tok.

Venner av Brecht utgir fire magasiner i året om forfatterskapet, og det mest spennende i neste nummer vil trolig være partiet som våre utvalgte sjakkspillere spilte ferdig fra utgangsstillingen. De tok opp handsken der vår kunnskap om Brecht og Benjamin stopper.

Jeg har sjekket computeren og dette er tilnærmet lik stilling.

Styreleder IM Atle Grønn mente utgangsstillingen etter tolv trekk passet perfekt for en kaldstart. Deretter kalte han opp noen av klubbens lovende spillere i aldersgruppen 10-14 år for ti minutters hurtigsjakk.

Første parti spilte Elias Hulleberg Sidali sort mot Sigurd Lauvås Gaure, og han var den eneste i Benjamins posisjon som sikret poeng da han remiset. De hvite brikkene i Brechts posisjon kom seirende fra det i to partier når sort fant det vanskelig å forsvare stillingen og tapte på tid.

Sondre Lillestøl Melaa 13 år trakk den hvite posisjon mot Linnea Larra 10 år og vant da han slo igjennom forsvarsmuren. Visepresident i NSF Vibeke Ekeland Grønn som eneste voksne møtte 8 år gamle Lykke Merlot Helliesen. Ektemann IM Atle Grønn presenterte den formidable jenta til publikum som en internettsensasjon etter at hun slo GM Simen Agdestein bare 6 år gammel i en meget omtalt simultankamp. Nesten to år senere takler Lykke oppmerksomheten godt og slo fru Grønn etter en overbevisende løperspidder på dronningen.

Sjakkspillere

Invitasjonen til Dramatikkens hus annonserte et program fra kl 18 til kl 20, og det bidro sikkert til lavt oppmøte blant sjakkspillere som for tiden sitter pal foran fjernsynet og følger verdensmesterskapet i sjakk.

De gikk glipp av en lesning av Eivind Riise Hauge, som har utgitt tre sjakknoveller denne høsten. Sjakkfantomet ga hans bok «Sjakkspillere» terningkast 5, og det betyr det er minst to gode bokgaver i julehandelen. Hauge ga den uformelle samtalen mellom Iunker og Grønn et mer høystemt drag og balanserte forestillingen godt.

Straks partiene var avsluttet, sjakknoveller var høytlest og den kultiverte pludringen mellom Grønn og Iunker gikk tom gjensto det å løpe hjemover til parti 7  mellom Carlsen og Karjakin. Fordi ekteparet Grønn måtte til flyplassen for å hente barn tok de seg god tid, og klubbens etterhvert så berømte styreleder svarte på spørsmål fra salen. Skuespiller Rolf Kristian Larsen, som spilte Jarle Klepp, forfatter Tore Renbergs alter-ego i «Mannen som elsket Yngve», benyttet anledningen til å utfordre Grønn til et parti sjakk.

Når partiet var over gikk skuespilleren over til en mer mør motstander. Han utfordret unge Elias, og overbeviste i et dødelig angrep mot kongestillingen.

Jeg forstår jeg må komme meg til en sjakklubb.

Larsen var synlig interessert når han fikk oppfordringen å komme til klubben. Alle liker å vinne, og Elias er ingen dårlig skalp, såpass forsto kjendisen.

De finnes overalt i vårt vidstrakte land, hobbyspillere med god sjakkforstålse og brodd når anledningen byr.

Brecht og Benjamin spilte sitt parti i Danmark der de flyktet fra nazistene. Partiet med Nimzowitsch trekk i en fransk åpning tyder på at herrene var kultiverte nok spillere til å unngå bukker og kanskje kjente de mesteren personlig? Aron Nimzowitsch bodde som kjent i Danmark på trettitallet, og besøkte Norge i lange perioder.

Brecht unnslapp nazistene, mens Walter Benjamin som jøde levde under vanskelige forhold i Frankrike før han begikk selvmord i 1940.

Personlig foretrekker jeg Benjamins posisjon på brettet, selv om det skal sies at den sorte løperen er savnet. Utgangstillingen etter 13.-h5 gir riktig balanse, mener jeg for å sikre spill. Derfra kan sort presse på dronningfløyen. Ingen av de tre ungdomspartiene fulgte den planen.

Hva mener du?

Hvem står best?

Gi din vurdering i kommentarfeltet!