OSS i mellom

Sylvia Johnsen

WFM

6 Responses

  1. Leif Øgaard sier:

    Det er grunn til Ă„ rose Morten LilleĂžren for en stor innsats for Ă„ samle og digitalisere sjakkhistorikken i Norge. Han er utdannet historikker og er perfeksjonist av natur, gir seg ikke fĂžr alle data om et emne er komplett.
    Etter min mening har vi fire personer i norsk sjakk som kan kalles sjakkhistorikkere:
    Øystein Brekke, Hans Olav Lahlum, Erling Kristiansen og Morten LilleÞren.

  2. Morten LilleĂžren sier:

    Sylvia Johnsen har skrevet en velvillig og til dels opplysende kommentar om digitaliseringsprosjektet. Dessverre er det noe hun har misforstÄtt, dels noe hun ikke er oppmerksom pÄ.
    For det fÞrste er digitaliseringsprosjektet en digitalisering av tidsskrifter, inklusive programmer og jubileumshefter, dvs. det er litteraturen som gjÞres tilgjengelig. Det er da ikke OSS sin historie som pÄ dette vis er blitt gjort tilgjengelig, det er kun klubbavisene. Linken til slike publikasjoner fra OSS er da ogsÄ i sin skjÞnneste orden.
    At SJ sĂ„ har gĂ„tt inn pĂ„ en link som (med tider og stunder) skal handle om klubben OSS og dens historie blir da et lite bomskudd. Denne linken er til noe annet, og er altsĂ„ ikke en «feil». Om det er hennes siktemĂ„l Ă„ kommentere nettsida til Sjakkhistorisk Forum, er kommentaren relevant. Men ikke dersom hensikten var i kommentere at en haug tidsskrifter nĂ„ er digitalisert og lagt ut pĂ„ nettet. Jeg la meg altsĂ„ ikke «nesten flat», jeg gjorde henne oppmerksom pĂ„ at jeg ikke er webmaster, og at jeg derfor ikke kan forklare hvorfor denne linken er tom. Og den har ingenting med digitaliseringene Ă„ gjĂžre. Sylvias kommentar er derfor skivebom.
    Hun burde dessuten ha gjort noen flere undersĂžkelser fĂžr hun skrev: «Han mangler noen utgaver vi har publisert fra de siste 20 Ă„rene…» For det fĂžrste burde hun spurt Leif Øgaard eller andre som har redigert OSS historiesider fĂžr hun skilte mellom meg og dette «vi»: Om hun hadde gjort det, ville hun funnet ut at jeg har deltatt i dette arbeidet, og skannet mange utgaver av «OSS i mellom» som allerede er lagt ut pĂ„ OSS sine sider. Grunnen til at det fĂžrst har kommet pĂ„ OSS sine sider, og sĂ„ i etterkant pĂ„ sidene til Sjakkhistorisk Forum, er at vi i Sjakkhistorisk Forum i utgangspunktet syns det er greit at vi holder oss noe i bakgrunnen, og at klubbavisene fĂžrst blir gjort tilgjengelig pĂ„ klubbenes egne sider. Det er vanligvis ikke noe Ă„ gjĂžre noe nummer av, og det har skjedd i flere tilfeller. I dette tilfellet mĂ„ jeg dog si fra: SĂ„ vidt jeg veit, har ikke Sylvia skannet noen av disse sidene. Det har jeg. I dette tilfellet er altsĂ„ jeg en del av dette «vi», mens hun ikke er det.
    Dessuten er det ikke korrekt at det mangler noe: Utgavene som er laget de seinere Ärene er slik jeg har forstÄtt kun digitale utgaver. De er ikke tatt med i digitaliseringsprosjektet fordi det har vÊrt begrenset til kun Ä ta med materiale som da det opprinnelig ble publisert forelÄ i papirutgave.
    Ellers kan jeg nevne at jeg har tre – ikke to – sjakkspillende sĂžnner, og at Bjarkes omtalte «skanner» ikke var noe som fikk plass pĂ„ kjĂžkkenbordet: KjĂžkkenbordet ble fjernet slik at en diger kontorkopimaskin kom pĂ„ plass. Det er slike privilegier en kan unne seg nĂ„r man (er mann?! og :o) bor alene. Noe som da har medfĂžrt at mye av jobben har blitt gjort :o)
    For Ă„ redusere mulighetene for flere misforstĂ„elser og liknende – her er noen hovedtrekk i arbeidet: Jeg hadde i eget eie en passe samling sjakktidsskrifter, dels pga. mange Ă„r i sjakklivet, dels fordi den i sin tid har blitt supplert fra Brekkes samling av dubletter og forbundets lagre. Men det var langt fra nok, og jeg har flere ganger vĂŠrt henvist til Nasjonalbibliotekets magasiner. Og der manglet og mangler ogsĂ„ en del. Fra studier pĂ„ andre fagfelt har jeg innsett hvor tidsbesparende det er om primĂŠrkildene er tilgjengelige pĂ„ internett. De er lettere Ă„ finne, det er mindre reisetid og mye enklere Ă„ arbeide med materialet om det fins i slik form.
    Jeg sleit med andre ord med at kildene var sÄ utilgjengelige, og innsÄ at dette var utilfredsstillende, ikke bare for meg, men for alle (utenom Brekke) som ikke har hatt tilgang til disse kildene.
    Inspirasjonen kom fra flere steder. Jeg vil sÊrlig nevne sidene «Heimskringla.no», et privat initiativ som har gjort svÊrt mye av det norrÞne materialet tilgjengelig for de av oss som er interessert i nordisk middelalder. Jeg tror jeg har spart mÄnedsvis av reising og leiting i hyller pÄ grunn av disse sidene.
    Jeg har i noen Ă„r nĂ„ gĂ„tt med denne ideen, men det var fĂžrst da Aage Mella dukket opp med sin samling (bl.a. «OSS i mellom» fra 1960-tallet :o) at det ble fortgang i det. Blant materialet var (ogsĂ„) en nesten komplett samling av Postsjakk. Da jeg sĂ„ ikke lenge etter fikk en liknende samling med Postsjakk av Bernt Nordby – som gjorde at jeg manglet bare noen fĂ„ nummer – innsĂ„ jeg at jeg kunne begynne Ă„ realisere ideen. FĂžrste forsĂžk innebar at jeg prĂžvde Ă„ fĂ„ til en dugnad. Det gikk til dels, og spesielt Reidar Gramstad og Øystein Sande skannet en hĂžvelig del av Ă„rgangene av Postsjakk. Men jeg var nok mer opptatt av dette enn en del andre (ikke nevnt ved navn), og innsĂ„ selv at det ble (for mye) mas fra min side.
    PÄ den annen side oppdaget Bjarke Sahl at jeg hadde «talent» for Ä gjennomfÞre slike drita kjedelige rutinejobber som det Ä skanne jo er. (Det er ikke uten grunn at jeg ble stormester i postsjakk :o) SÄ han dukket opp en dag med en svÊr kontorprinter som prompte ble installert pÄ mitt kjÞkken. Deretter sÄ jeg meg ikke tilbake. Bjarke har ogsÄ ansvaret for Ä legge ut materialet pÄ hjemmesidene. Han har derfor vÊrt og er viktig i dette prosjektet.
    Med godt verktĂžy og litt erfaring var det ingen grunn til Ă„ vente lenger – alt jeg selv hadde ble skannet. Deretter ble NSFs tidsskrifthyller midlertidig tĂžmt og digitalisert (alt er levert tilbake :o). Den store jobben var Norsk Sjakkblad. Fordi jeg ikke har hatt tilgang til alle originalene (NSFs samling er heller ikke komplett), er ikke samlingen fullstendig, selv om mye er gjort.
    Jeg har altsÄ fÄtt/lÄnt materiale av Mella og Nordby, men ogsÄ fra Stjernen sjakklubb, Espen Backe, Henrik SjÞl, Øystein Johnsen, Oddvar Aasen, Arne Zwaig. Per Arne Rindalsholt og Henning Wadd Hermansen.
    Runar Mathisen, Per Lea og Øystein Sande har hver pĂ„ sin kant ikke bare bidratt med materiale, men ogsĂ„ selv skannet det – materiale som pĂ„ vesentlige punkter har komplettert samlingen. Nevnes mĂ„ ogsĂ„ Lars Zwisler, en danske som har bygd opp en egen (hĂžykvalitets!) digital samling av nordiske sjakktidsskrifter – han lot meg/oss fĂ„ en god del av dette materialet . Nordisk Skaktidende (utg. 1929-30) er i sin helhet hans bidrag.
    Espen Backe, Øystein Brekke, Widar Fossum og Øystein Johnsen har skrevet introduksjoner. Her gjenstÄr det mye, dvs. det er meninga at det skal vÊre en form for innledning til hvert blad, pluss en sentral innledning. Det fÄr komme etter hvert.
    I tillegg har jeg «stjĂ„let» arbeidet til andre der vi har kommet over det. Verst er det nok fra TromsĂžs sider, der det meste allerede var pĂ„ plass da jeg kom inn i bildet.(TromsĂžs sider er etter min ringe oversikt Norges beste klubbhistoriske sider). OgsĂ„ Sjakkalen fra Follo og NTGs Ă„rbĂžker er nesten i sin helhet tatt fra deres hjemmesider. ForsĂžket pĂ„ Ă„ skanne de tidlige Ă„rbĂžkene til NTG mĂ„ sies Ă„ ha vĂŠrt mislykket: ÅrbĂžkene gikk i stykker i innbindinga og mĂ„tte kastes samtidig som skanningene ikke ble bra nok.
    Prosjektet er pÄ langt nÊr ferdig, men det har i lengre tid stÄtt i stampe pÄ grunn av manglende tilgang pÄ nytt originalmateriale. Det er delvis derfor det nÄ publiseres, i hÄp om at det kan fÞre til at flere som har slikt materiale kommer pÄ banen (det er dessuten nÄ nok materiale til at alle som begynner Ä lese, ikke skal mangle fritidssysler i tida som kommer). Og dette er viktig: Det er ikke fordi offentlige bibliotek (f.eks. Nasjonalbiblioteket) har annet Ä foreta seg at disse tekstene ikke er digitalisert: Det er fordi de ikke har dem. Derfor er det viktig at dette materialet nÄ fÄr en digital form fÞr det ved et eller annet arveoppgjÞr eller flyttelass gÄr tapt. Og: Det blir da ikke bare sikret for ettertida, det blir ogsÄ gjort tilgjengelig pÄ en helt annen mÄte enn til nÄ.
    De store manglene er Norsk Sjakkblad, bĂ„de hele Ă„rganger og enkeltnumre fra fĂžrste halvdel av 1900-tallet, Sjakkrevyen i sin helhet (1925-26), Sjakk-Nytt 1943-45, jubileumshefter, programmer – og en mengde klubbaviser. Bortsett fra TromsĂž og GjĂžvik er det lite dekning utafor Oslogryta.(Gullaksen har bebudet at noe kan vĂŠre i emning fra Bergen). Rett nok har sjakkspaltene i lokalavisene hist og her fungert som «klubbaviser», men mer enn det som til nĂ„ har kommet pĂ„ bordet, eksisterer. Og ogsĂ„ i Oslo-omrĂ„det er det mangler: Nordstrands avis, 1911, dessuten enkeltnumre fra flere andre. Og det er nok en del jeg ikke veit om.
    Litt filosofering: Om en vil at noe skal skje/bli gjort, er det nesten alltid enkleste lÞsning Ä gjÞre det selv. En kommer liten eller ingen vei med Ä kritisere andre for hva de ikke har gjort. SÄ helt fra jeg sÄ behovet for et slikt prosjekt, har jeg sett etter mulige mÄter Ä virkeliggjÞre det pÄ. Jeg hadde ikke evnet Ä gjÞre det helt alene. Heldigvis er det gjerne ogsÄ slik at det er mulig Ä fÄ hjelp. Det har jeg fÄtt i sÄ stor grad at det har vÊrt mulig Ä komme dit vi er i dag.
    Jeg har selvsagt gjort dette for min egen del – jeg vil ha permanent tilgang til disse tekstene og denne informasjonen. Men ikke bare – for det er pĂ„ seg sjĂžl man kjenner andre: vi kan ikke fĂ„ en offentlighet, en stĂžrre krets med kjennskap til norsk sjakkhistorie fĂžr tilgangen til kildene har blitt lettere tilgjengelig. Og jeg liker Ă„ ha noen Ă„ samtale med om dette. Tenk om det kunne blitt diskutert om det var oppfinnelsen av sjakklokkene som dels var Ă„rsaken til at det ikke ble arrangert en eneste sjakkturnering her i landet pĂ„ 1890-tallet (=ennĂ„ ingen sjakklokker) og dels Ă„rsaken til at det kom en rekke nye klubber i fĂžrste tiĂ„r pĂ„ 1900-tallet (sjakklokken kom). Med andre ord: Fins det grunnlag for Ă„ fremme en form for teknologisk determinisme som forstĂ„else for deler av norsk sjakkhistorie? En av forutsetningene for en slik offentlighet er at kildene er sĂ„pass tilgjengelige at en stĂžrre gruppe finner det regningssvarende Ă„ bruke tid pĂ„ dem.
    Jeg rekker dessuten ikke Ă„ fordype meg i alt, og absolutt ikke skrive om det. SĂ„ kanskje noen andre nĂ„ kan benytte den Ăžkte tilgjengeligheten til akkurat det? SĂ„ kan jeg lese en artikkel som oppsummerer noe jeg likevel ikke har hatt tid eller ork til Ă„ fordype meg i? «Norske Sjakktrekk» er et sjakkhistorisk storverk – men det er lite med kildehenvisninger. Om kritiske sjeler nĂ„ skulle Ăžnske Ă„ sjekke en eller annen opplysning, ja sĂ„ er muligheten til Ă„ gjĂžre det nĂ„ mye stĂžrre, da det har blitt enklere for en rekke faktiske forhold (men ikke alle – Brekkes kilder er mer omfattende :o)
    Forskningen pÄ sjakkhistorie internasjonalt stÄr nesten i stampe fordi samlere mer eller mindre har klart Ä monopolisere tilgangen til kildene. Forskerne mÄtte enten bosette seg i Philadelphia, den Haag eller Melbourne, der de store sjakkbibliotekene er, eller bruke en formue pÄ reiser og kopier. Resultatet er at fÞr Monté kom med sin bok i 2014, mÄtte man helst tilbake til Murrays verk (1913) for Ä finne en stÞrre historiemonografi av format. NÄ kan det komme en revolusjon fordi Google har digitalisert mye av sjakkbiblioteket i den Haag. I den sammenheng blir det vi har bedrevet mer i det smÄ.
    Like fullt – vi har fortsatt en norsk offentlighet, ogsĂ„ i sjakk: Det er noe traurig at fĂ„ norske sjakkspillere veit hva Luzhins forsvar er, mens de uten videre kan ramse opp 10-15 Ă„pningstrekk i avbyttevarianten i Caro-Kann. Antakelig uten Ă„ vite hvem hverken Caro eller Kann var. Selvsagt blir stillingen pĂ„ brettet fattigere dersom man ikke veit hva en sjakkallegori er, og at livet pĂ„ godt og vondt en gang ble sammenliknet med sjakk. Derfor er disse kildene nĂ„ tilgjengelige for alle.
    Dette er skrevet ned stort sett etter hukommelsen, dvs. uten at detaljene er sjekket med det skriftlige materialet. SĂ„ det kan ha sneket seg inn feil, unĂžyaktigheter, overseelser og uteglemmelser. Men det skal vĂŠre bedre enn ingenting.
    Igjen, takk for oppmerksomheten,
    Morten LilleĂžren

  3. Sylvia sier:

    Ošj, det var et langt svar Morten, jeg har lest det og skal tenke over om det er noe jeg trenger Ă„ svare pĂ„… jeg skrev nok denne saken i litt klubbpatriotisk hybris, og alt jeg ville var Ă„ lĂžfte det fantastiske arbeidet du og flere gjĂžr for Ă„ sikre norsk sjakkhistorie. Her er det mye morsomt Ă„ lese.

    • Morten LilleĂžren sier:

      Ja, jeg skjÞnte at artikkelen din var godt ment og leste den ogsÄ slik. Derfor tok jeg meg ogsÄ tid til Ä gi en grundig kommentar samt korrigere noe jeg syntes ble misvisende. La meg ogsÄ legge til at du har klart Ä finne fram til det beste bildet som er tatt av meg de siste ti Ärene!

  4. Leif Øgaard sier:

    NÄr man ser svaret til Morten aner man hvor enormt arbeid som han har nedlagt i skanning, undersÞkelser osv. pÄ denne digitaliseringen av norsk sjakk.
    Jeg vil gjÞre oppmerksom pÄ at sjakkpartier fra fÞrdigital tid er en mangelvare i historikken generelt.
    Jeg har lagt inn en del partier pÄ http://sjakkselskapet.no/partier/Partiside.htm der spesielt perioden fra 1884 til 1930 er av interesse. NÄ finnes det jo en norsk database, NORBASE, men den er langt fra komplett. Om noen fÄr kallet, sÄ er det et omrÄde som er ledig!

  5. Ole Chr Moen sier:

    Verdien av at Morten og hans hjelpere har gjort kildene Ă„pent tilgjengelige er av stor verdi. Takk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for Ă„ redusere spam. LĂŠr om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Better Tag Cloud