Høyt og lavt i Skopje

Noen minutter over kl. 15 ble klokkene satt i gang for 1. runde av europacupen for klubblag i Skopje. For nykommer Anastasia var den lille forsinkelsen kjærkommen. Hun rakk dermed å løpe opp på rommet igjen med mobiltelefonen som hun uforvarende hadde smuglet med seg forbi sikkerhetskontrollen inn i spillelokalet. Arrangørene i Skopje opererer med 15 minutters «toleranse» for forsentkomming, likevel var det en lettere nervøs lagleder Leif Erlend som kunne observere Lars Oskar og Sebastian på tenåringsvis nonchalant slentre inn i lokalet akkurat idet klokkene ble startet.

Herrelaget var satt opp mot finske Aatos med «Magnus-dødaren» Tomi Nybäck på 1. bord. En motivert Jon Ludvig kunne konstatere at finnen med et ratingtall på 2601 var rusten etter lite spilling de siste månedene, og vår mann vant en typisk Hammer-seier med en god prepp som sikret et lite overtak og null risiko i et dronningsluttspill. Bak Nybäck hadde finnene fint lite å vise til, og vårt lag i åpen klasse sikret seg dermed en god start med bekveme 5,5 – 0,5. Simen kom med taxi fra Pristina i Kosovo bare noen timer før rundestart, men det var aldri tvil om resultatet i det partiet. I morgen venter betydelig hardere motstand i tredjerangerte Alkaloid fra Makedonia med 2700+ spillere på de seks øverste bordene. Hammer har slått Ivanchuk i europacupen før så vi er optimister!

Damene fikk som ventet knallhard motstand mot det neste beste russiske laget SPB. Olga sparte krefter for å komme sterkere tilbake i de viktige kampene mot de mer jevnbyrdige lagene, noe som førte til at vi var 400 ratingpoeng lavere rangert på alle bord. En tøff oppgave, men damene bet godt fra seg.

Ellisiv var nære ved å ryste sin motstander på 1. bord som ofret en kvalitet antakelig ukorrekt. I morgen venter mer overkommelig motstand i engelske Midland Monarchs og dagen i dag var for trening å regne.

Vi bor på spillestedet Alexandar Palace, et femstjerners hotell et par kilometer unna sentrum og den vakre gamlebyen. Vår fornemme bopel har den ulempe at flere av spillerne på laget allerede er i ferd med å utvikle kink i nakken etter å ha bråsnudd seg etter celebriteter på løpende bånd. I restauranten sitter vi ved siden av karer som Kramnik, Caruana, Nakamura, Giri, Topalov og Aronian. Forhåpentligvis er vi ikke like «star struck» etter noen dager. De få gangene vi blir oppsøkt, er det som regel fordi noen har spørsmål om Magnus. Leko ville at vi skulle sende et bilde av sykkelen til Magnus («Jeg har aldri sett han sykle. Har du sett han sykle?» -Jon Ludvig), mens en annen lurte på hvorfor Mrs. Carlsen ikke spilte på damelaget vårt.

Vi har det godt her og må sende en takk hjem til klubben og ikke minst Tom Jenkins og hans Nortekk som gjør turen til europacupen mulig år etter år. Særlig for våre unge, håpefulle er turneringen gull verdt som inspirasjon. Vi høres!