Norgesmester med førerkort og konsentrasjon

Sylvia Johnsen. Foto: Tarjei J. Svensen

Du må ha glid for å vinne en klasse i Landsturneringen, og kanskje en god porsjon flaks. I år var det min tur.

Landsturneringen er ikke min disiplin, jeg gjør det stort sett alltid dårlig. Skal en holde stilen en hel uke krever det godt grunnarbeid, kondisjon, fokus og en rekke andre kvaliteter jeg mangler store deler av døgnet. Jeg har muligens flaks, for livet har vært snill med meg.

Da jeg vant første parti i årets Landsturnering i Oppsal arena mot klassens fjerde beste spiller gratulerte Alf Roger Andersen.

–Han var en av de beste, hvis du holder konsentrasjonen vinner du kanskje klassen, men det klarer du aldri.

Jeg tenkte flere ganger på hva Alf Roger sa i løpet av uken, og tilga han torsdag da den modige finnmarkingen lot meg kjøre ham hjem i en leiebil jeg anskaffet for å kunne kombinere sjakkspilling på Oppsal og arbeidstid på Majorstuen.

Nesten to år har gått siden jeg etter bare seks uker med førerkort totalvraket bilen med OSS 3 i bilen, og vi tapte 4-0 på walkover til Moss i Østlandsserien. Vi var heldig, alle gikk fra ulykken hel, og jeg beholdt retten til å kjøre bil.

GPS = God Posisjons Spill

Å kjøre til Oppsal med GPS på øret gikk nesten smertefritt. Hvis ikke for et par bomturer for å finne avkjørselen til E18 i Vika, og sightseeing på Manglerud kom jeg fram til Landsturneringen.

Partiet jeg tapte var i runde fire mot Juan Carlos Rueda-Kjeldsen, som endte på tredjeplass, og det eneste resultatet jeg var misfornøyd med var remisen i runde to mot andreplass i klassen, Magnus Danielsen. Jeg hadde 14 minutter igjen på 20 trekk, og valgte en feig remis i bedre stilling.

Resten av uken spilte jeg med riktig mengde dødsangst og konsentrasjon. Jeg hadde valgt å spille Engelsk åpning (1 c4) i alle hvite partier, for å få spillbare posisjoner der begge spillere kan vinne. Alle partiene måtte jeg kjempe, og jeg spilte godt etter bilturer der fokus på overlevelse fjernet siste rest av tanker på jobb og kjærlighetsliv.

–Full konsentrasjon på bilkjøring viste seg å være utmerket oppladning til å konsentrere seg om bare å spille sjakk.

Siste runde takket jeg nei til remistilbudet fra Johannes Melkevik som ledet klassen hele veien. Han fulgte opp med å bukke stillingen da han slo en springer i slag med forsett å ta tilbake initiativet og vinne. En trist slutt for en god turnering fra rogalendingen.

Flaks

GM Rune Djurhuus publiserte to diagramstillinger i Aftenposten, og de illustrerte to seire jeg hadde i turneringen (runde 1 og 8) der motstander i jevne sluttstillinger trår feil og taper alt i en springergaffel. Jeg lo godt når jeg leste avisen ved svømmebassenget på Sørlandet.

–Liker Rune Djurhuus deg? spurte en venn meg for noe år siden, halvt humoristisk.

Spørsmålet kom etter at kvinnelandslagtrener Djurhuus to dager på rad publiserte partier jeg hadde spilt og tapt. Jeg måtte forklare til vennen at jeg spilte spennende partier, og fordi Djurhuus var trener analyserte han dem. Diagrammene bar det samme budskap, her vant jeg klassen med flaks. Han kunne like godt valgt et diagram fra partiet mot Ola Liabøtrø, der jeg trår feil i trekk 57, og må akseptere remis etter evig sjakk.

Feilaktig spilte jeg 57–Ke1, 58 Tfe2+ (1/2-1/2). Sort vinner etter 57—Kc1, 58 Tc2+ Kb1, 59 Tb2+ Ka1, 60 Te2 Txg2+ (60 gxh3 Th6) 61 Txg2 Txg2 og sort forvandler først i b-linjen.

Sjakkpartier handler om å kjempe, og de groveste feil skjer ofte etter mange timer, da hode og kropp er sliten. Er det ikke slik det alltid går på sjakkbrettet?

Det er gøy å bli Norgesmester. Sist gang jeg vant en såpass gjev tittel var da jeg 19 år gammel vant Norgesmester for jenter. Seier i klasse 1 på Oppsal var bedre.

Landsturneringen ble fin oppladning til klubbens kvinnelag i Europacup.

Flere motstandere tenker nok på en og to stillinger som kunne gått den andre veien. Når det er sagt, jeg har spilt meg ned etter mange år i klasse Mester, og selv om jeg var ratet 27 i klassen, lavere enn de fleste motstanderne, var alle rangert lavere enn jeg i mine beste år. Det burde være en kurant affære å strekke hånden over bordet.