Stjålne bananer, Eaglewolf, og en særs vinglete og inkonsekvent turneringsledelse.

Spanjolene fikk tresk på hjemmebane. Foto: Martin Østtveit

Som de fleste sikkert har fått med seg, har vi så langt gjort en svært god turnering. Vi knuste det beste spanske laget og befant oss plutselig på første bordet mot verdens beste klubblag, hvor vi tok tre ganger så mange poeng som i fjor.

Offisiell nettside

Rundeoppsett

LIVE-partier fra 15:00

@oslosjakk på Twitter

av Martin Østtveit

Noen ord om selve arrangementet. Spillelokalet er egentlig tipp-topp, høyt under taket, glassvegger og rimelig god luft. Ellers har det vært mye rart. Som tidligere nevnt har FIDE innført et sett med formelle regler, som av mange oppfattes som vel rigide. Fra før av er man kjent med regelen «zero tolerance», som ikke er et anti-antirasistisk slagord, men handler om at man automatisk blir dømt til tap hvis man ikke sitter på plassen sin når klokkene settes i gang. Arrangøren har også glimret med sin påfallende vinglete tolkning av sitt eget reglement. Under de to første rundene ble spillerne nærmest jaget ut av lokalet så fort partiet var unnagjort. På den tredje dagen kunne ferdige spillerne imidlertid spankulere rundt i lokalet så lenge de ville. Under 1. runde kunne man plassere hva som helst på spillebordet, være det seg vann, kaffe, bananer, lykketroll eller «Pappas superjuice». Under neste runde fikk spillerne streng beskjed om at bordet skulle holdes rent for ikke-sjakklige objekter («Sett koppen på gulvet!»).

Før runde 3 kommer Mr. Chief Arbiter bort og ber meg opplyse spillerne mine om at de har åpnet opp for å sette vannflasker på bordene, så lenge korken er på. Men det tar ikke mange trekk ut i runden før også kaffekoppene kan skimtes på de fleste bord – uten at turneringsledelsen ser ut til å bry seg.

Som i mange, større turneringer blir kvaliteten på brett og brikker mer og mer tvilsom og vilkårlig jo lengre ned på bordene man kommer. På et av de aller laveste bordene ble det observert 6 forskjellige klokker, bl.a. en variant som lett kunne passert som en tidsinnstilt bombe.

Tekniske problemer kan oppstå. Men særlig taktfullt er det ikke å la frustrasjonen gå utover andre. Man er nesten fristet til å kalle det arrogant. Eller barnslig. Her bør turneringsledelsen ta noen oppgjør på bakrommet i etterkant av turneringen.

Simen mesker seg med fangsten etter å ha fått verdens tredje beste spiller på kroken. Foto: Martin Østtveit

For mange sjakkspillere er inntak av frukt og bær under partiet en livsnødvendighet, og vårt lag er intet unntak. Under kampen mot Sestao har Ørnulf som vanlig medbragt en pose med mini-bananer, men når blodsukker- og energinivå synker i takt med at tidsnøden nærmer seg, er plutselig posen borte. Ørnulf trenger imidlertid ikke å lete lenge: Posen ligger nemlig under stolen til en viss andrebordsspiller – men uten bananer! Man trenger ikke klarsynte evner for å skjønne hva som har skjedd. Følgende samtale utspiller seg så etter kampen:

Ørnulf: – Tok du bananene mine, Simen?

Simen: – Det stemmer.

Ørnulf: – Hvorfor?

Simen: – Jeg så at du kom til å tape uansett…

En oppspilt og særs jovial Topalov hadde muligens tankene sine alle andre steder enn ved brettet. I hvert fall lot han seg hefte av navnet til mannen skrått til venstre over bordet: «Ahhh, funny letter.. (As a friend of Norway) I know what «ulf» means,but what does «ørn» mean?» brøt han ut i sitt karakteristiske nasale toneleie. «Aha! Eaglewolf! That’s a pretty cool name!»

Topalov lar seg distrahere av omgivelsene før partiet mot Simen. Foto: Martin Østtveit

Som alle vet – med sjakkspillere vet man aldri. Av tilfeldige årsaker tok ingen på laget med seg brett og brikker ned til Bilbao, så fritiden har for det meste gått med til ikke-sjakklig adspredelse og rekreasjon. Her har Asker muligens noe å lære av OSS, med tanke på at de som fast kveldsrutine har spilt igjennom og analysert samtlige spilleres partier fra runden i plenum.

Hos Asker sitter galgenhumoren løst. Foto: Martin Østtveit

Estadio San Mames (kapasitet 53.000 tilskuere)

Utflukt til Guggenheim-museet. Foto: Martin Østtveit

Mer Guggenheim. Foto: Martin Østtveit

Verdens største hund. Foto: Martin Østtveit

I dag møter vi det beste ungarske laget, som svekkes av at GM Richard Rapport ikke stiller. I kveld skal enkelte av oss dra på Champions League-kamp mellom tidligere nevnte Atletico og Sjakhtar fra krigsherjede Donetsk, på en flunkende ny og praktfull Estadio San Mames