Per Martin Berg-Jensen er død
Vi har mottatt den triste meldingen om at «PM» falt bort den 2. mai. Han var født 11. mai 1945.
Per Martin ble medlem av Oslo Schakselskap midt på 60-tallet. Jeg ble godt kjent med ham under Landsturneringen i Bodø i 1966, og etter det har han vært en støttespiller også for Oslo Schakselskap, en venn man kunne stole på. Ved et par anledninger bidro han i det stille økonomisk til Selskapets utsmykning.
PM studerte medisin i Belgia, men tok siste del av utdanningen hjemme. Han var spesialist i nevrologi og i psykiatri; en utmerket bakgrunn for stillingen som hovedlege i Statens pensjonskasse, som han innehadde noen år.
Berg-Jensen deltok i NM noen ganger i løpet av de ti siste årene. Han var ingen åpningsteoretiker, og hans relle spillestyrke var høyere enn ratingen. PM var en sentral del av det sosiale miljøet i OSS på 70- og 80-tallet, og kunne sjargongen. Under en sen lynsjakkmatch mot Per Wibe og Arne O. Thrana under Molde-NM fant han ut at «en vibe i hånden er bedre enn ti traner på taket.»
For noen få uker siden fortalte han meg at han planla å delta i Landsturneringen på Lillehammer til sommeren. Slik gikk det ikke.
Han bisettes i Vestre gravlund nye kapell tirsdag den 14. mai kl 11.30.
Ole Chr. Moen
Takk for fine minneord.
Dette kom overraskende, PM og jeg var begge av 1945-årgangen, det tynnes i rekkene.
Jeg husker PM,s generøsitet og omtanke, det var vanlig at han avsto fra å heve sine pengepremier til fordel for de yngre. En gang på Nordstrand GP fikk jeg skyss med ham hjemover, da han underveis fikk øye på en annen spiller også på hjemvei, stoppet han for å spørre om også denne ville sitte på.
PM hadde en flott Audi, som han hadde fått trimmet litt slik at den ble slik han ville ha den. Det var en opplevelse å kjøre med denne bilen, på langturer merker man forskjellen på en mer vanlig bil. Jeg hadde gleden av å sitte på med ham til NM i Sandnes for noen år tilbake. PM var også en dyktig sjåfør.
Hans litt barske humor kunne også være miljøberikende og treffende.
Jeg har også spilt serierunder med PM som sjåfør. Dessuten husker jeg godt guttene hans da de var små og spilte sjakk. Flotte gutter, og en pen familie. Livet går i bølger, og vi møtes på sjakklubben. Sånn var det også for Berg-Jensen.
Det var trist å høre at Per Martin Berg-Jensen har gått bort. Jeg har jo truffet han gjennom mange år helt siden han meldte seg inn i klubben vil jeg tro. Et hyggelig og trofast medlem som var OSS-patriot på sin hals.
På mange måter var PM en Oddmund Falck-Kiil «light». Begge var leger og likte den litt underlige sjargongen vi hadde i klubben. Dette skyldes nok at leger som ser såpass mye elendighet i sitt arbeid har et ekstra stort behov for å avreagere med litt meningsløst babbel i klubben.
Også i lynsjakk hadde de to det til felles at de viste stor glede av å vinne lynpartier på en billig taktisk måte. Men til tross for slike små gledesstunder, følte vi at bak denne fasaden var et varmt og omsorgsfullt mennesket som både brydde seg både med medmennesker og klubben.
Trist å høre, fint å lese kommentarene ovenfor. Berg-Jensen var en av de fremste representantene for den klassiske OSS-humoren. Sarkasmene under lynpartiene var det klasse over.
Trist å høre at PM har gått bort. Hans satiriske og forholdsvis skarpe kommentarer, som han kombinerte med sin litt spesielle sans for bizzarr humor, blir savnet. Men dette skygget aldri for den varmen og generøsiteten han utviste overfor andre.