Hans Teigum til minne

Det var med sorg og overraskelse at jeg tidlig i desember fikk vite at Hans Teigum var gått bort, alt for ung. Hans kom i kontakt med sjakken og sjakkselskapet gjennom sine sønner, Amund, Torgeir og til dels Håkon, som var ivrige OSSU-medlemmer. Han engasjerte seg mer enn de fleste sjakkforeldre. Ikke så mye i barnas resultater, som i å skape et aktivt og godt miljø. Det var ingen tilfeldighet at det var med Hans som drivkraft at Smestad skole i en årrekke var blant Norges sterkeste sjakkskoler, og også ble norgesmestre for skolelag.

Det første inntrykket man fikk av Hans, var av en en mann med overskudd og pågangsmot. Jovial og lekende, men likevel en drivende kraft. Det tok ikke lang tid før han var med i styre og stell både på klubb- og forbundsplan. Gjennom OSSUs styre fikk jeg lære flere sider av Hans å kjenne. Blant annet var han en dyktig strateg og debattant, med stor sans for å beholde et ess i ermet. Hans var et ordensmenneske, og passet på at protokollene ble fulgt og referatene skrevet. Slike egenskaper kan iblant virke bremsende, men Hans kombinerte dem med en uvanlig effektivitet og stor sans for å få tingene unna umiddelbart.

Med slike egenskaper kunne man kanskje vente at Hans selv var en sterk sjakkspiller. Det prøvde han aldri å bli – han visste godt hvor mye som skulle til for en voksen nykommer å hevde seg, og valgte å sette sin innsats inn andre steder. Likevel kunne Hans i blant vise stor praktisk forståelse, og hadde betydelig sans for sluttspillfinesser. Det kunne virke som han satte størst pris på stillinger med så få brikker at de hadde en nærmest matematisk karakter.

De par siste årene hadde sønnene mindre tid til sjakk, og vi så tilsvarende mindre til Hans i sjakksammenheng. Det var allerede et savn, men savnet av sjakkorganisatoren Hans var likevel lite i forhold til det savnet vi kjenner nå, av mennesket Hans Teigum.

Vi i Schakselskapet minnes Hans Teigum med respekt og takknemlighet.

Sverre Johnsen
leder i Oslo Schakselskaps Ungdom