Heftyes Fond

av Leif Øgaard

Norsk Schakblad 1919:

Fra bankier Johs. G. Heftye har Christiania Schakselskabs bestyrelse mottatt en skrivelse datert 28. desember 1918, saalydende:

”Jeg har i dag oversendt Centralbanken for Norge kr. 50.000,- i 5½ % norske statsobligasjoner med anmodning om at nedlegge disse obligasjoner i Christiania Schakslskabs aabne depot og at innkassere kupongerne, efter som disse forfalder, til selskapets kredit.. Bankens mottagelsesbevis vedlægges. Etter hvert som obligationerne forfalder, anbringes derved ledigblevne kapital i andre obligationer: stats-, hypotekbank- eller komuneobligationer, efter samraad mellom schakselskapets bestyrelse og Centralbanken, idet kapitalen skal være urørlig. Det er mit ønske, at Christiania Schakselskab anvender de aarlige renter, helt eller delvis, til avholdelse av norske, skandinaviske og internationale schakkongresser, turneringer og matcher; til turneringer og matcher inden schakselskapet; til reiseutgifter for schakselskapets medlemmer i ovennævnte formaal; til omkostninger ved indkaldelse av utenlandske mestre og til utgivelse av et schaktidsskrift, til præmier og til andet tjenlig til tidsskriftets utbredelse, - alt efter bestyrelsens bestemmelse. Skulde Christiania Schakselskab opløses, bestemmer den generalforsamling som opløsningen besluttes paa hvem som skal nyte godt av renterne. Eksisterer der et eller flere schakselskap i Kristiania, skal de tilfalde et av disse, og det valgte schakselskap indtrær dai de samme rettigheter og pligter som ovenfor bestemt for Christiania Schakselskab. Jeg ber den ærede bestyrelse motta denne gaven som et uttryk for den interesse som jeg altid har hat for Christiania Schakselskab og for schaklivet i Norge.	Johs. G. Heftye
I anledning av denne skrivelse blev der den 15. januar 1919 avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskabets lokaler. Formand hr. F. Erdmann oplyste, at det hadde været bestyrelsen mening at arrangere en større festlighet samt at indbyde hr. oberstløitnant S. Vaage, som var medlem og delvis formand i den tid hr. Heftye deltok aktivt i Christiania Schakselskabs møter, til i et foredrag at utvikle hva giveren i tidens løp har været for selskabet. Bestyelsen hadde imidlertid opgit denne plan, idet hr. Heftye efter at være blit gjort bekjendt med den, energisk hadde motsat sig at der gjordes nogen stas i den anledning. Formanden oplæste derefter hr. Heftyes skrivelse, som forsamlingen paahørte i dyp og ærbødig tausheshet. Under oplæsningen av skrivelsens andet avsnit, som indeholder giverens ønsker med hensyn til gavens anvendelse, reiste man sig. Efter forslag av bestyrelsen vedtok man enstemmig at døpe gaven ”Johs. G.Heftyes fond”. I en anslaaende og stemningsfyld tale redegjorde derpaa formanden for den betydning hr. Heftye har hat for Christiania Schakselskab. Formanden beklaget at han ikke hadde kjendt giveren i den tid denne som aktiv medlem var tilstede paa selskabets spilleaftener. Av selskabets gamle ærværdige protokoller fremgaar imidlertid bl.a., at Heftye var selskabets formand fra 21/9 1885 til 27/9 1888, da han efter eget ønske gik av. Videre at han i en aarrække deltok i turneringer, av hvilke han stadig gikk ut som 1. præmietager i 1. klasse. Formanden omtalte videre, hvorledes hr. Heftye altid har været Christiania Schakselskabs skytsand og nævnte en række eksempler som tilfulde godtgjør at selskabets ve og vel altid har været gjenstand for giverens varmeste omsorg. Formandens tale formet sig i det hele som en stemningsfuld hyldest til hr. Heftye og endte i varme ord med at tolke forsamlingen takknemlighet for den storartede gave. Hr. Chr. Homann Mürer jr. fremsa under de tilstedeværendes begeistrede bifald et paa andet sted i bladet indtat vakkert hyldningsdigt til hr. Heftye. ”Norsk Schakblad” uttaler herved sin hjertligste tak til hr. bankier Heftye. Det har længe været et ønske at faa et organ for norsk schakliv. Først ved hr. Heftyes gave er det blit mulig at realisere dette ønske. Som særskilt bilag til dette første nummer av ”Norsk Schakblad” medfølger et bilde av den mand, hvem bladet saaledes skylder sin tilværelse. Hyldningsdigt til bankier Johs. Ge. Heftye i anledning av hans generøse gave til Christiania Schakselskab Vær hilset , ædle giver med horizont saa stor, dit navn Caïssa skriver med guld og hædersord Vær hilset gjæve ridder med hjertet i dit skjold, som ser de store vidder, fra smaalighetens vold. Du brød saa kjækt en lanse for skjøn Caïssa dyd, og bygget os en skanse til støtte, vern og pryd. I gjerning, ord og tanker, saa stor blant store mænd, naar hjertet mer ei banker, dit navn skal leve end. Chr. H. Mürer	F. Erdmann oberstløitnant S. Vaage
Hans Christian Siebke om Heftyes Fond med oppdateringer av Vidar Fossum
Det første resultat av gaven var at klubben i 1919 begynte å utgi Norsk Schakblad som organ for klubben. Klubbens styre fungerte også som fondsstyre. Først da Centralbanken opphørte å eksistere ble det opprettet et eget fondsstyre – uten at det foreligger noe skriftlig om dette. Årsaken til at det ble et eget fondsstyre, var at fondets kapital i henhold til gavebrevet skal plasseres i obligasjoner etter samråd med banken. Da banken ble innstilt, ønsket man derfor en institusjon som skulle overvåke at gavebrevets regler om anbringelse ble fulgt. Samtidig følte klubben det ønskelig å ha en institusjon som kunne gripe inn og ivareta fondets interesser i alle påkomne tilfeller. Det ble bestemt at fondsstyret til enhver tid skulle bestå av 2 valgte medlemmer samt den fungerende formann. Det første fondsstyret besto av Lars Haasted og Hans Chr. Siebke samt klubbens formann Valentin Haasted. Da Lars Haasted døde i 1948 ble Valentin Haasted fast medlem og da han døde i 1957 ble Storm Herseth fast medlem. Etter Storm Herseth ble Magne I. Johannessen medlem. Etter Hans Chr. Siebke ble Gerrit Elmenhorst medlem, etter Magne I. Johannessen ble Gunnar Jonsrud medlem, Etter Gerrit Elmenhorst ble Widar Fossum medlem, etter Gunnar Jonsrud ble Erling Kristiansen medlem og etter at Erling Kristiansen gikk inn i styret ble Knut Bøckman fast medlem. Høsten 1950 førte 2 forhold til vidtgående endringer i plasseringen av fondets midler: Det ble stadig tydeligere at statsobligasjoner ville falle i kurs. Et av klubbens medlemmer, arkitekt Chr. Morgenstierne, var engasjert som arkitekt for Bogstadveien 30 samtidig som han satt i styret for byggeselskapet. Han utarbeidet planer for lokaler for OSS i gårdens 7. etasje, og sørget for at klubbens fikk tilbud om å kjøpe lokalene. Kjøpet ville kreve et betydelig innskudd. Etter at fondsstyrets medlem Hans Chr. Siebke hadde fått utarbeidet en juridisk betenkning som konkluderte med at det var adgang til å plassere fondets kapital i en obligasjon i Bogstadveien 30 – dersom et enstemmig fondsstyre vedtok det samt at det fikk en overveldende tilslutning på klubbens generalforsamling – vedtok en ekstraordinær generalforsamling 28/11.1950 enstemmig å gi sin tilslutning til følgende forslag: Styret i Oslo Schakselskap med tilslutning av styret for Heftyes Fond foreslår at fondets midler plasseres i 3% panteobligasjon(er) i et planlagt nybygg, hvorved Oslo Schakselskap vil kunne skaffe seg mer tidsmessige lokaler. Fondsstyret og klubbens styre overtok i begynnelsen av 1951 aksjer for kr 7.400,- og obligasjoner for kr 67.000,- i AS Bogstadveien 30. Plasseringen ble finansiert av fondets grunnkapital på kr 50.000,- og et lån på kr 24.400,-. I den juridiske betenkningen står det også at det anbefales at fondets inntekter ”forvaltes av fondets styre, som bevilger pengene til anvendelse i overensstemmelse med Heftyes ånd. Det må her ikke skje noen sammenblanding av fondets inntekter og klubbens vanlige driftsutgifter.” Vedtekter for Johs. G. Heftyes fond ble vedtatt på OSS’ generalforsamling 30/5.1958.	Hans Chr. Siebke, Formann av Heftyes fond i en årrekke