Dokter’n Av KNUT BØCKMAN Dr. Storm Herseth, som ofte er en gjenganger når sjakkanekdoter berettes og sitater bringes, var i rundt 60 år et prominent medlem av Oslo Schakselskap. Hans organisatoriske innsats var nok av begrenset betydning, selv om den var der, men som spiller var han blant klubbens og Norges aller fremste til langt opp i de eldre år. Så sent som i 1953 ble han nummer to i NM efter Olaf Barda. Men først og fremst huskes han som en av OSS’s mest særpregede og i beste forstand originale skikkelser. Hans var berømt som en norsk sjakks mest distré spillere, som for eksempel ikke alltid var helt sikker på hvilken klasse han spilte i. Men fikk han en sluttspillstilling presentert på brettet med tanke på analyse, var han høyst nærværende. Særlig var tårnsluttspill hans store lidenskap, og han næret betydelig forakt for den unge slekt, som «ikke har begrep om tårnspill». Han ble aldri norgesmester, men var like ved en rekke ganger, og mange mente at hvis han hadde vært like åndsnærværende som spiller som han var som bakspiller, ville han ha erobret NM-tittelen. Av yrke var Herseth lege, med lungesykdommer som spesialitet, og han var særdeles generøs overfor sjakkspillere som oppsøkte ham i hans embeds medfør. At han da også tok seg god tid til en sjakkprat, var neppe like populært blant hans øvrige pasienter, som satt og yret på et overfylt venteværelse. Hans søkning var nemlig stor. Dr. Storm Herseth ble godt over 80 år og var livsvarig medlem av OSS. Da får det ikke hjelpe at han også var en meget sterkt bridgespiller, og at han ble norgesmester der og ikke i sjakk, ergret ham nok litt, men ikke mer enn at det var glemt såsnart han fikk en interessant stilling på brettet. Ingen som kjente ham, vil noen sinne glemme Dokter’n.