Gode sjakkvenner!

Ansvarlig for O.S.S.’ nettsider, Leif Øgaard, har i denne søte juletid anmodet meg til å bidra med ett eller annet til vårt nye medium. Ettersom jeg av naturlige grunner har trappet ned min turneringsaktivitet, tar jeg derfor sjansen på avlevere et sjakklig juleprodukt fra Montreal, nemlig mitt vinstparti mot den canadiske juniormesteren av 1996, - ispedd nøn nostalgiske kommentarer - som forhåpentligvis til en viss grad kan gjenoppfriske litt av atmosfæren i OSS på det glade femtitallet og litt utover….

Som kanskje nøn av dere kjenner til, så emigrerte jeg til Montreal i Canada allerede høsten 1992. Når sommeren arriverer, setter min kone og jeg kursen for Oslo, hvorfra vi frekventerer familie og venner over det ganske land. Ellers er jeg fast deltager i landsturneringen, og da helst i senior klassen – hvor jeg finner det er godt å være…

Tre ganger i de siste fem årene har jeg også tatt turen over “Dammen” og deltatt i Senior -verdensmesterskapet, - fine opplevelser, både sjakklig og sosialt!

Forøvrig er vi en smule aktive på reisefronten. De nordiske landene har vi pr. bil gjennomtrålet på kryss og tvers, Canada og USA likeså. Av bilturene husker jeg nok best den i april – mai 1996, hvor vi trosset advarsler fra familie og venner, og kjempet oss gjennom såvel oversvømmelser som tornadør under kryssing av den canadiske prerien til Calgary og Vancouver. Uten å gå for meget i detaljer, kan jeg bare kort nevne at turen gikk videre til Seattle og San Fransisco, der vi hadde to fantastiske dager sammen med nære venner. Etter Rio de Janeiro, er etter min mening San Fransisco verdens nest vakreste storby… Det var også en stor opplevelse, for annen gang (for min del), å oppleve John Steinbecks Monterey, og igjen å kunne besøke Cannery Row. Så fulgte vakre og lukseriøse Carmel, hvor som kjent Clint Eastwood en gang var borgermester. “The Seventeen - Mile Drive”, med grandiøse eiendommer tilhørende berømte kjendiser som Bing Crosby og Bob Hope, måtte også oppleves, før vi satte kursen for Californias kystvei, hvor veldige sandstrender og ville klippeformasjoner gjør et overveldende inntrykk.. Vi tok oss likevel tid til å besøke bl.a. Big Sur Area, aviskongen Hearst Castle og Santa Barbara.

.

Vi besøkte også the Getty Museum, før turen gikk til Los Angelos og Holywood, med Sunset Bouleward og til-liggende herligheter. Santa Monica Beach fristet på denne varme vårdagen, og vi nøt der et forfriskende fotbad, før ferden fortsatte til San Diego, som jeg husker best for sine fantastiske strender, samt fra et dagsbesøk i Zoologisk have…. En tur til Tijuana, Mexico, tok vi også tid til. Eksotisk og annerledes, men litt deprimerende å se så mye fattigdom… Så satte vi kursen mot California igjen, og etter en lang tur bl. a. gjennom the Mojave Desert, ankom vi Arizona og mektige Grand Canyon, hvor vi unte oss to uforglemmelige dager, hvor våre kameraer ble flittig brukt. Så fulgte New Mexico, hvor jeg særlig husker at vi oppe i høyden opplevde våren for annen gang i form av lysegrønn, nyutsprungen bjerkeskog! Santa Fe, er omkranset av høye, mektige fjell, er også kjent for dens karakteristiske indianske byggestil, viste seg å ha en stor markedsplass, med yrende salgsaktivitet av keramisk - og annen brukskunst.

I Amarillo,Texas, overvar vi en “Livestock Auction”, og munnrappheten til auksjonariusen var som å oppleve en middels stengun i aksjon… Her kunne svære bølinger skifte eier bare ved en liten håndbevegelse – således var jeg nær ved å bli eier av 500 oksekalver, ved at jeg uheldigvis kom til å klø meg selv bak øret…!

Vår Honda Accord, heldigvis med aircondition, bragte oss trofast videre gjennom Oklahoma og St. Louis i Missouri, hvor vi krysset Mark Twain’s Mississippi, og fortsatte Route 66 gjennom Ilinois til Chicago, hvor vi med meg bak rattet (vi vekslet om å kjøre), overlevde et enormt trafikk-kaos, - i øsende regnvær… “The Next Stops” var Detroit og Toronto, før vi etter ca. fire uker “on the road”, uten uhell eller vanskeligheter av nø slag med tilbakelagte 14000 km., endelig var tilbake i Montreal, senkveldes 17. Mai 1996. Vel over dørstokken, ilte jeg, lett sjanglende fram til barskapet, skjenket to solide linjeaquaviter, (herover også kalt L.A.), og utbragte en skål for vår “Happy Return”, samt for Kongen, Dronningen og Gamle Norge!

Jeg runder av min lille reiseskildring med kort å omtale at for et par tre år siden gjorde vi en rundreise til Syd-Amerika, (som jeg for privat bruk har forsøkt skildre i et hefte på nærmere 30 sider) og hvor vi startet i det indre av Amasonas. Fortsatte til Brasilia og Rio, så til Aguassa Falls, Buenes

Aires, Bariloche, Porto Montt og Santiago – bare for å nevne nøn av de viktigste destinasjonene.

Senere fulgte Frankrike med Normandi, Bretagne, Borgougne, - og til slutt en uke i Paris.

Sluttligen, i mars i år, rokerte vi ganske så langt – helt til New Zealand . Etter som N.Z. har mye til felles med Norge, vil jeg betegne det som et meget vakkert reisemål. Anbefales!

{ Som rask epilog kan jeg ikke dy meg for å nevne at jeg danset vill krigsdans med de innfødte i et fargerikt maorie-show. I tillegg, sammen med fire sykesøstre fra Mandal, ( stedet hvor en gang som kjent all verden skulle innskrives…)i en improvisert sangkonkurranse i tilknytning til nø som lignet svært på kannibalistisk middagservering, bidro også jeg med vår alltid populære “Mellom bakkar og berg ut ved havet”, til enorm applaus fra et halvt tusentalls restaurantgjester - fra all verdens land!}

Kommende julehelg tilbringer vi i New York, hvor jeg , istedenfor å delta i herværende juleturnering “Santa Claus Open”, heller ser fram til å besøke Manhatten Chessclub - og ikke minst til å overvære en Mozart - konsert i Carnegie Hall.

To typiske juletilstelninger har jeg allerede opplevet. Først et norskpreget julebord i en meget ærverdig gammel skålklubb med gode venner, som alle er utflyttede nordmenn. Om taffelet forøvrig kan jeg desverre ikke gå i detaljer, men jeg kan forsikre dere om at det var “et mycket trevligt arrangement” – for å sitere hva en svensk deltager sa om en sjakkturnering i vellyket O.S.S.- regi en gang på femtitallet!

Så har vi deltatt i Norskeklubbens julebord, som denne gangen ble arrangert på idylliske “Fritz Farm”, et populært selskapsetablissement som ligger ved St. Lawrence River, nø vest for Montreal.

Også her fant man det herligste oppbud av norske juledelikatesser. Fordi min munn har en tendens til raskt“å løpe i vann”, med stor risiko for sikling, nevner jeg skyndsomt fra menyen om et meget variert sildebord, svære landskaper av norsk gravlaks med tilhørende lekkert hjemmelagd sennepsauce, skinkestek og svineribbe med sur – og rødkål, - masse velsmakende svisker, medisterpølsr og medisterkaker, rikelig med deilig brun saus (salige Fr. Storm ville her ha fått frysninger), pariserloff og godt smør, ja, til og med vårt heilnorske flatbrød var på plass!. Der var akkurat passe med øl og vin, og noen av våre flittige styremedlemmer presterte en nø spesiell form for julestafett - der de småløpende, til og fra mellom bordene, skjenket særnorske, edle dråper, - men bare i de minste glassene! Kjente og kjære julesanger ble avsunget, bl. a. slike som “Du grønne, glitrende tre, go’morn!”, (“Sjefens” variant), - eller variant “Grabus” av en annen kjent julesang - som ofte synes å ha en heller skjerpende virkning på publikums fantasi, - og som lyder : ”Og reven over-rasket grisen”…!

Der var ellers programinnslag av forskjellig slag, bl.a. “åre – salg” på gaver som gjestene hadde med seg, og som de gavmildt hadde skjenket til et godt formål. En fiffig måte å skaffe inntekter til klubbens drift! Nø for oss (O.S.S.) å overveie - i vår møtevirksomhet?

Kan ellers berolige alle med at årets julemat, for oss personlig , allerede forlengst er sikret, - hva norske spesialiteter angår.. Fem kg. lutefisk , direkte importert fra Minnesota, røket laks, specielt kaldrøket på ved fra en venns epletre og som gir en meget særegen smak, - er allerede i hus. Av forrådet bør også nevnes ekte svensk og norsk kryddersild, samt do. juleansjos, to cans russisk kaviar, og ikke å forglemme, tre struttende, uforlignelige bokser med “Vesterålens fiskeboller”! Heller ikke skal glemmes 1/1 Gammel Opland, pluss en stor eske Kong Håkon Konfekt, samt at min kone har lovet å bake ekte norsk julekake med både sukat og rosiner. Og til slutt, om det skulle røyne på, har hun i tillegg lovet å framtrylle min favorittspise, nemlig vafler etter en meget hemmelig oppskrift, - spesialkomponert av en ikke ukjent Erling Kristiansen. Her har han som vanlig utvist stor kreativitet. Det siste vil nok borge for den rette høytidstemning!

Så til slutt vil jeg ønske dere alle en trivelig og avslappend julehelg, med spennende innslag av sjakkaktiviteter - etter behov!

Måtte det nye året gi fortsatt framgang for hver og en av dere, og spesielt for vår tradisjonsrike klubb, Oslo Schakselskap, - med formann og styre!

Vennlig hilsen, Willy