4+ Norgesmestere og historisk sus

Rekorddeltakelse i Vallhall Arena og honnør til 100-åringen Stjernen SK, som arrangerte når OSS skinner i skyggen til Simen den Store, som vi nå må kalle ham etter at han sikret sin niende kongepokal og troner alene med det.

Tredje år på rad kan OSS glede seg over 4 klassevinnere og mye gledelig og god sjakkspilling. GM Simen Agdestein gjorde som ifjor og klarte med kvalitetpoeng å sikre tittelen han vant suvent i fjor.

Lovprisingen av æresmedlemmet var såpass stort den gang at det beste var å peke til Sjakkfantomets årlige oppsummering. Akkurat som ifjor var det også et klubbmedlem på tredjeplass, bortsett fra i år var det eleven IM Elham Abdrlauf der fjorårets medaljevinner var GM Jon Ludvig Hammer. Alltid farlige GM Lars Oskar Hauge kastet seg foran Hammer på kvalitetpoeng når TV2-kommentatoren spilte for mange remiser og endte på åttendeplass. Hammer er sikkert ikke fornøyd, for han storspilte i perioder, fikk fantastisk gode stillinger, og sleit åpenbart med å få ballen i mål. Han tilhører likefullt et fantastisk mannskap fra OSS i klasse Elite, der det er fem stykker blant de ti fremste. FM Jens F. Ingebretsen på tiendeplass fikk en fin ratingfangst på +34,80, og i dette selskapet ville det vært mest imponerende viss ikke for guttungen fra Stavanger på femteplass, FM Aksel Bu Kvaløy med +43,60. Det siste partiet til 15-åringen gikk på bekostning av vår egen kjempe FM Ward Al-Tarboush, som kvalifiserte seg i Mester kandidat, og tross tapet kunne glede seg over +26,40. Han gikk rundt på kunstgresset i Vallhall, og var åpenbart i bedre form enn plasseringen på trettendeplass skulle tilsi.

I likhet med debutant Abdrlauf ifjor var nok ikke IM Semen Mitusov fornøyd med fjortendeplass. Klassekameraten fra NTG Sjakk tok nylig sitt første stormesternapp i Tyrkia, men denne gang var det Abdrlauf sin tur å sikre nappet. Jeg gleder meg til å se hva Mitusov kan prestere neste år når han i år fikk kjenne på temperaturen i dette mesterskapet. Landsturneringen er spesiell i alle klasser. Her er det mange som tar spillet dødsseriøst og henter opp reserver andre knapt vet de har. Turneringen vinner du kun med 1) kompetanse, 2) form og 3) flaks. Alle tre må klaffe for å stikke avgårde med klasseseier, slik Sondre Lillestøl Melaa gjorde ifjor når han vant juniorklassen og ble premiert med å spille i dette tøffe selskapet. Han endte på den forutsigbare sisteplassen og fikk likevel en ratingfangst på +5,60.

Resultater fra årets Landsturnering i Turneringsserivce!

Seiersparaden

Årets Landsturnering er den tredje på rad der OSS kan glede seg over fire klassevinnere. Sondre Lillestøl Melaa ladet opp til kampene i Elite med treningskamerat og lynsjakkrival på tirsdager CM Jacob Templen Grave. Neste år er det Grave sin tur i Elite etter en kvalitetsseier i Mester kandidat foran talentet fra Hell, FM Emerik Våpenstad Roulet-Dubonnet og på tredjeplass FM Andreas G Tryggestad fra Nordstrand. Alle med 6,5 poeng. Grave er fra Tønsberg og har begynt å studere i Oslo. Klubben er heldige når han har valgt oss. Overgangen er ganske fersk og det blir det litt feil å ta hele æren for her har Tønsberg sjakklubb utvilsomt skapt et godt miljø og bidratt til at Grave har et godt grunnlag for titler og ypperlige sjakkprestasjoner.

Vår favoritt i denne klassen IM Andreas Moen hadde en vanlig dag på jobb med en tiendeplass, og det mer iøyenfallende resultatet kom fra Håvard Haugs venn, og jevnaldrende Isak Vinh Brattgjerd, som tross sine 14 år endte på femteplass og en ratingfangst på +29,20. Den unge generasjonen som herjer nå er spesiell.

Største overraskelse for meg var likevel klassevinneri min egen klasse 1. Motstander fra første runde Lucas Lesniewski vant for klubben når andre ikke maktet. Jeg startet rimelig useriøst, og sov ikke hele natten før runden fordi jeg skulle ha unna en podkast-episode. Forhåpningene om poeng var følgelig lav, og jeg var fornøyd med remis. Deretter fulgte Lesniewski opp med en remis mot en annen klubbspiller, Marte B Kyrkjebø, før han sklei inn i en seiersparade med fem vinst og en remis for å avslutte med enda en kvalitetsseier,. Dette var uken det åpenbart ble kjempet hardt på alle bord og matematikk avgjorde rangering på pallen i flere klasser når poengene var lik. Lesniewski vant et fin ratingfangst på +35,60.

Fjerde klassevinner fra klubben er kanskje ingen overraskelse, for FM Ole Christian Moen var storfavoritt i Senior 65+. Når han vinner mot Arne Danielsen i siste runde, og mannen med kvalitetspoeng foran ham taper blir det vanskelig å stoppe ham. Mannen tok like godt lynsjakk i samme slengen, og vant som i fjor Senior 65+.

En annen pallplass kom i overraskelse-klassen, bedre kjent som klasse 5. Her er det alltid en kamp mellom dark horse kandidater uten rating, og i år var ingen unntak. Bortsett fra at det i år var et medlem i siget. Jonas Laskemoen endte på tredjeplass med en ratingprestaajon på 1843 og +86,40 i ratingfangst.

Kamp på alle brett

Kvinnene i OSS, der jeg er en hadde ingen stor turnering, bortsett fra at vi var der og alltid er farlig. Det var gøy å se Hanne B. Kyrkjebø høyt på bordene midtveis i turneringen, men det ble som WCM Alena Ayzenberg konkluderte på en av disse solskinnsdagene klart at her handlet det om å reparere når et par partier ikke gikk veien. Sjakk på kunstgress var simpelthen for koselig.

Andre spillere som jeg hadde store forhåpninger til måtte også spille seg varme. Jeg mener seriøst at Sigurd Lauvås Gaure har det i seg å vinne klasse 2, men lenger nede på listene med+23,60 i ratingfangst, og tross min optimisme i Chess-fantasy. Han koser seg, akkurat som i fjor for lenge, før han reparerer og vinner de to siste rundene for å sikre et resultat. Fjorårets største ratingtyv i klassen var Jørgen Smith Kristiansen som heller ikke slo til, og endte bak klubbspiller og sjakkfotograf ekstraordinær Rolf Haug. Med full lockdown på mobiltelefoner i spillelokalet er det et håp at han vil supplere med bilder etterhvert.

Klubbens beste i klasse 3 var Kjell Tage Øhman, som ledet an blant våre mange eminente klubbspillere i bredden. Han tjente +66 ratingpoeng på en fin femteplass. Frank Johansen er tilbake fra det store utlandet og måtte nøye seg med +10,60 på tiendeplass. Dette er jo typisk en klasse med store svingninger fordi flyt er såpass viktig. Styremedlem Atle Sponnich lå helt i teten lenge, før han avsluttet med tap mot klubbrival Øhman, og måtte nøye seg med gleden av +54,80 i rating. Så brutalt er siste runde i NM, der ett parti og poeng skiller 14 plasser på rangeringen.

Ali Azadkhah gjorde det også bra på plassen bak Frank Johansen og +19,90 i rating. En spiller jeg hadde stor tro på i Chess-fantasy var tirsdagslyn-komet Sebastian Choquet med +13,60, men han trenger nok å bli bedre kjent med Landsturneringen og formatet før han kommer sterkere tilbake neste år. Jone Frafjord lærte leksa ifjor, at ingen partier er enkle i Landsturneringen, og etter en påminnelse gjennomførte han i god stil med +10,60.

Steinar Muggerud i klasse 4 hadde en ratingfangst på +31, mens Ellen-Anette Stickler måtte nøye seg med gleden å se sønnen Fredrik Redigh Stickler stakk av med +114,80 ratingpoeng i kadett A. Klassens suverent beste prestasjon. Han spilte seg dermed foran klubbkameratene Erik René Tirkkonen Toft med (+56,80) og Andreas Jan Van Der Meulen (-32,40), som har grunn til å være misfornøyd etter å ha markert seg sterkt det siste året som en profil i et ungt og flott treningsmiljø i OSSU. Trener IM Ludvig Carlsson har gjort mye bra for disse spillerne i året som har gått og det begynner å merkes.

Det er viktig å satse på OSSU videre, for det er i de yngste klassene vi ser barn vi kjenner som spiller for andre klubber. Samtidig er det like viktig å ta vare på stammen. Styreleder er i sorg og kunne ikke finne energien til å fullføre Landsturnering i år, og vi kondolerer. Samtidig er det en fin påminnelse om at sjakk og Landsturneringen, uansett hvor koselig det er krever energi, flyt og kamp.

Skal vi oppsummere bredden i årets Landsturnering vil jeg si at vi har fantastisk representasjon i eliten og godt merke i bredden. Seniorklassene har vi også mange fine spillere, som på en veldig god solskinndag kan utfordre FM Ole Christian Moen. En personlig favoritt er FM Richard Bjerke på sjetteplass, som også er god i andre brettspill. Verdt å merke var at tidligere ambassadør Pål Moe 80 år med 50% skår gikk opp +37,80 i rating. Serhii Shcherbyna +48,40, Rolf Theodo Roderburg +16,20 og Leif Edvin Wærstad +12 i klasse 65+ burde gi klubben gode muligher med et seniorlag i Østlandsserien.

Lynsjakk-NM

Resultatet fra lynsjakkfinalen i Turneringsservice!

Klubbens elitespillere unngikk finalen i lynsjakk og sparte trolig energi før siste runde. Da vant IM Benjamin Haldorsen fra Offerspill og kunne trøste seg med seier i Mester-lynsjakk. Bak fulgte hans klubbkamerat GM Johan-Sebastian Christiansen, og på tredjeplass var det IM Mads Vestby-Ellingsen fra Tromsø som sikret pallen. Han er sønn til nyvalgt sjakkpresident og historisk den første kvinne i stillingen, Anikken Vestby. Sånn kan det altså ende for sjakkforeldre.

FM Ole Chr. Moen stilte i Senior 65+ og vant også der, som tidligere nevnt, mens Isak Vinh Brattgjerd stilte i alderklassen sin kadett og kom på andreplass.

Få spillere fra OSS kom til finalen, men det er morsomt å se Kristian Glendrange hevde seg i klasse 4, men han endte dessverre på den forsmedelige fjerdeplassen i finalen.

Turneringen på Helsfyr var et fantastisk løft for en Oslo-rival som virkelig setter seg i respekt på Vallhall Arena, og andre frivillige jeg vil skryte av er IM Maxim Barth Stanford, som gjør en stor jobb med IT-support for kona til vanlig, og i denne forbindelse tok noen netter for arrangør når han programmerte egenhendig Fantasy Chess Manager. Dette var et av de morosomte stuntene hele uken, og selv om jeg knapt kom blant de 200 beste lagene, beit jeg merke i at vinneren fra Tromsø hadde stor tro på familien Moen fra OSS, og satset både på far og sønn i sine respektive klasser.

Se laget som vant i Fantasy Chess Manager!

Gratulerer til alle sammen!