Erling Kristiansen til minne
Oppdatert av Ole Chr. Moen.
Erling Kristiansen var født 17, desember 1936 i Vardø, og døde sist tirsdag, 27/9, 85 år gammel. Det er et stort slag for alle hans venner og blir et stort savn for Oslo Schakselskap.
Erling vokste opp i Vardø, men flyttet senere til Vestfold, og gikk på gymnas der. Han ble sjakkspiller sent i tenårene, men klarte likevel å nå et nasjonalt toppnivå.
Han ble medlem av Oslo Schakselskap (OSS) i 1957, etter en gjestevisitt under militærtjenesten året før. I studietiden på Blindern hadde han sin daglige gange i klubben, og ble en del av 60-tallsgenerasjonen i Selskapet, som dominerte norsk sjakk i et par tiår. Han deltok i tre sjakk-OL.
Hans store år var 1972, da han først vant NM i hurtigsjakk, deretter det åpne NM og så landsturneringen på Røros, hvoretter han forsvarte førstebordet for Norge i sjakk-OL i Skopje med en solid IM-norm. Den gang var det langt færre IM’er i verden enn det er stormestre i dag.
Hans analyseøvelser med dr. Storm Herseth var legendariske. Det er åpenbart gått en betydelig pedagog tapt i ham. Han hadde midt på 60-tallet et kurs for unge medlemmer med utgangspunkt i Nimzowitsch’ ”Mein System”, hvor grunnleggende prinsipper ble forklart. I årene etter hadde OSS det meste av junioreliten i Norge.
Erling, eller ”Kristian”, som var kallenavnet, kombinerte en sunn sjakkforståelse med et utpreget taktisk blikk. Han var også en av dem som forsto at sjakk er et fag, hvor man må skaffe seg ferdigheter og kunnskaper. I dag er jo det en selvfølge, men det var det ikke på samme måte før 1970.
Erling var en storscorer på klubblaget når han trakk i trøya. Han har vunnet et stort antall nasjonale lagmesterskap med og for sin klubb. Hvis det ikke kolliderte med familiebegivenheter, stilte han alltid villig opp. Han var ikke selvhøytidelig, og har like gjerne stilt på lavere lag som på førstelaget. Klubbens interesser gikk foran.
Erling Kristiansen satt i ledelsen i Pensjonstrygden for sjømenn i sitt yrkesaktive liv, og han bidro til at flere sjakkspillere fikk sommerjobb, eller til og med sitt faste virke i Pensjonstrygden, som på 70- og 80-tallet hadde Norges desidert sterkeste bedriftslag.
Pensjonsfaglig var han en ressurs, som hadde en stor del av æren for at Sjømannstrygden knapt hadde feilutbetalinger, og han ble trukket inn i nasjonalt utredningsarbeid. Han deltok blant annet i arbeidet med Samordningsutvalgets utredning av 1995, som var standardverket på et komplisert fagfelt.
Erling har vært styremedlem, medlem av styret i Johs. G. Heftyes fond og fast foredragsholder på Schakselskapets medlemsmøter, hvor han øste av sine sjakkhistoriske kunnskaper. Hans administrative innsats var særlig knyttet til Rådet, hvor han har vært viseordfører og ordfører, og i årevis inviterte til store sammenkomster. Han ble utnevnt til æresmedlem av Oslo Schakselskap i 2009 og er tildelt Norges Sjakkforbunds gullmerke..
Han var kjent som en allviter innen sjakk og holdt en mengde interessante foredrag på klubbkveldene.
Erlings sjakklige stil kan karakteriseres som energisk posisjonsstil, som ofte var krydret med et kombinatorisk element. Han var i sine velmaktsdager alltid en ubehagelig motstander. For det første brukte han gjerne ikke mer enn en halvtime på partiet. For det andre virket det alltid som om han hadde sett noe, slik at man fikk en ubehagelig følelse at nå var man på vei inn i hans planlagte felle. Når Erling sto bra i uhøytidlige parter kunne han ofte begynne å nynne på en strofe. Aller verst var det når han nynnet på en salme, da visste man at enden var nær.
Kristian som han oftest kaltes av venner holdt et juniorkurs på 60-tallet. Det var vel alt man fikk før, men vi lærte mye av han da. Fikk da vite at springerne som regel sto dårlig på b3,g3 og for svart b6, g6 og det var en regel jeg tok med meg. Han var også sammen med Knut Bøckman sekundant for i Junior-VM i 69. Han var da ment som analysehjelp ved hengepartier. Men han var alltid en interessant og hyggelig samtalepartner, som nå sist, da han deltok på klubbens lag i Senior-VM i 2020. I seniortiden deltok han flere ganger på norske lag i internasjonale mesterskap. Han oppnådde en bronsemedalje i Senior-EM på lag med Svein Johannessen, Ragnar Hoen og Per Ofstad.
I OL i Skopje i 1972 satt Erling på Norges første bord og gjorde en sterk prestasjon med 60 % score. Her valser han ned Skottlands kjendis den gangen, David Levy. Han var IM og edb-ekspert (som det het den gang). I 1968 veddet han på at ingen sjakk-datamaskin ville slå han innen 10 år, og det fikk han rett i. Men mot Kristian ble han for lett, altfor lett!
Trist, en stor klubbprofil som vil bli dypt savnet. Merkelig nok ringte Paul Svedenborg meg noen timer før jeg fikk meldingen om Erlings bortgang. Vibeke og jeg besøkte Erling på Røa i fjor sommer. Jeg gjorde et videointervju med ham, der han briljerte med sine talegaver, blant flere historier om ham og Paul. Noe av dette kan jeg kanskje vise i klubben ved en anledning. I klubbturneringer på sent 80-tallet spilte jeg mye mot Svein, Ragnar, Arne V.G. og Erling. Nå er alle borte. Det samme gjelder Poulsson og Zwaig. Den eldste, Per Ofstad, er heldigvis fremdeles et godt tidsvitne. Per er vel den som sto Erling nærmest i sjakkmiljøet.
Det med Paul er kanskje ikke så relevant for de fleste. Men jeg er «besatt» av koblingen Erling (Vardø) og Paul (Narvik). De to er (ved siden av vårt medlem Sverre Heim fra Balsfjord og senere Tromsø) de beste spillerne fra Nord-Norge på 1900-tallet. I 2016 var en profesjonell fotograf til stede på tirsdagslyn i OSS og fikk tatt noen bilder av Erling og Paul sammen i herlig utfoldelse ved lynbrettet. Det irriterer meg at «vi» (sjakk-Norge) ikke har fått kjøpt disse bildene.
Før måtte man nesten være medlem av OSS for å komme opp i norgeseliten. Derfor var Svedenborg et stort unntak og man kan lure på om hvor langt han ville kommet om han hadde vært en del av lynmiljøet i OSS i ‘lama-perioden’. Om Svendenborg var Norges Fischer, så var Erling Norges svar på Bent Larsen! Jo, synd vi ikke fikk de bildene.
Fischer og Larsen – helt enig, god sammenlikning! Paul var Fischer som kom fra intet; «Kristian» var svært belest, litt dogmatisk, opptatt av sjakkprinsipper og like selvsikker som Larsen.
Og Erling lignet jo litt på Bent og ofte var det utlendinger som tok han for å være Bent…., begge selvsikre i fremtoning.
«Kristian» var en av selskapets hjørnestener.
Han vil bli dypt savnet, særlig blant medlemmer som har levd en stund.
Jeg vil minnes Erling Kristiansen som gjerne snakket om Sjakk-OL i 1966, og hvordan de kvalifiserte seg til finalen og delte hotell med legender som Bobby Fischer. Det norske lagets prestasjon dette året var et tilbakevendende tema på adskillige medlemsmøter i over 30 år, og det er nesten litt synd at han fikk oppleve at rekorden deres ble slått av det norske laget som tok 5te plass. Erling Kristiansen meldte seg på jubileumsbursdagen og jeg husker at jeg tenkte hvor surrealistisk det var at sjakkhistorie ville bli et tema på min store dag. Han kom og oppførte seg eksemplarisk, satt hele kvelden i samtale med de andre gjestene og historier fra Vardo falt i smak. Han endte med å bli en av de siste som gikk, nærmere kl 2 enn kl 1 på natten. Erling Kristiansen var allerede rundt 80 år. Året etter spilte Kristiansen og jeg på lag sammen i VM for seniorer, og tross «for høy» alder til å spille på 50+ tok han mest poeng. De store rommene med luksuriøst bad gledet ham stort, for badekar mistet han i flyttingen til pensjonistleilighet. Hver dag før frokost satt han lenge i badekaret og koste seg før turneringen, og han hadde stor suksess med oppladingen. Jeg var klar over at Kristiansen var syk, og det kom ikke helt overraskende når jeg fikk beskjed. Trist var det likevel.
Erlings entusiasme for sjakken kjente ingen grenser. Ingen kunne som ham utstråle slik ekte glede over å delta i ulike sjakklige sammenhenger; det være seg som spiller, læremester, kosør eller humørspreder. Han har betydd mye for meg, både på og utenfor brettet. R I P
Erling er en som vi allerede savner betydelig. Som sjakkhistoriker i den norske andedammen fortviler jeg også litt over ikke ha fått skrevet ned mer eksakt av fortellingene hans, blant annet om da Daan de Lange spilte piano for Castro, og på TV, under sjakk-OL i Havanna 1966. Forøvrig som Dag Orseth bemerket en gang: – Det bor en liten Erling Kristiansen i Bent Larsen!
Ja, Øystein, synd vi ikke fikk skrevet ned mer. Det var jo to Olympiader som vi fikk i repeat, Munchen i 1958 der Bøckman var med og ikke minst OL i Havanna i 66. Den siste ble jo legendarisk der Norge for første gang kom til A-finale. Husker vel at Erling fortalte da Tal var på dansegulvet og la sin klump hånd på en utringet skulder til en dame som da skrek til. Så dukket ektemannen opp og slo en flaske i hode på Tal som endte på sykhus.
Haha, den historien har jeg ikke hørt før… og jeg som trodde jeg hadde hørt alt om Havana 1966.
Bisettelsen i Vestre gravlunds nye kapell den 10. oktober kl. 14.30 hadde ca. 100 deltakere. Familien hadde stilt opp terrassebrikker som markerte hovedpersonens interesse. Presten holdt seg fortjenestemuligheter til liturgien fra 1939. Erlings livsløp ble beskrevet og forklart i kapellet, og i samlingen etterpå hjemme hos Erling. Per Ofstad redegjorde blant annet for seniorkarrieren, hvor klubblaget fra OSS i 2003 kom på tredje plass i EM for lag.
Det er publisert en nekrolog i Aftenposten i dag, torsdag den 13. oktober. Den bygger på omtalen på siden her. Per Ofstad har bidratt med en omtale av Erling Kristiansen og hans’ generasjons deltakelse i internasjonal seniorsjakk. Den vil få en fyldigere omtale senere.