Ett lag opp og ned i Østlandsserien

Sjakkselskapets dominans i toppsjakken tok slutt med innføring av Eliteserien, parakdoksalt nok, for klubben fortsatte å vinne noen år til.

Sentralstyret med den gang visepresident Ellen Hagesæther utredet innføring av en toppserie. Planen var å styrke de beste og trekke media til den øverste divisjonen i Østlandsserien.  Debatten på nettforumer var hissig, og styret som kom etter, som faktisk innførte serien var opprinnelig imot før de gikk for mye av det samme. Kampene på brettet er beintøff, slik det nødvendigvis må være på toppnivå. Kun 10 lag fikk plass i første utgave av den nye serien. Senere etter at SOSS rykket ned på grunn av et annet lags regelbrudd overprøvde kongressen grensen på 10 lag, og det ledet til en utvidelse av Eliteserien til 12 lag.

Færre lag førte til et vedtak som sa at en klubb ikke fikk lov til å ha mer enn ett lag i toppen. Det sklei lett gjennom fordi faktum er at i norsk sjakk er det et element av fientlighet mot OSS, som har vunnet flere seriemesterskap enn Rosenborg i fotball. Utvidet serie, og utelukkelse av gode lag som kvalifiserer seg fordi det allerede er et annet klubblag med er dessverre det motsatte av elitesatsing. Det er Eliteseriens forbannelse og paradoks. I år betalte klubben prisen.

Fragmentering av eliten

Vedtaket å blokkere veien opp for OSS 2 var skjebnesvangert og det har effektivt fragmentert lagene våre på høyeste nivå, og står i veien for intern konkurranse i klubben vi sårt trenger. Akkurat som ifjor leser jeg lagoppstillingen for andrelaget full av utmerkede kvalitetsspillere, og likevel fordi ting er som de er i reglene til NSF blir det feil. Laget fungerer som en søppelbøtte hva gjelder identitet og lagfølelse. Her er spillere som burde tilhøre  pensjonistlaget, kvinnelaget, OSS voksen, kadett- og lilleputtlaget. Mange av dem spiller også for disse i samme sesong. Det er så jeg gruer meg til våre beste spillere i de aldersbestemte lagene blir for gamle og blir dratt permanent inn i dette lappeteppet. Jeg vil gi all honnør til ny lagleder Tarjei J. Svendsen som holder dette sammen, og klarer å stille et seirende lag i siste runde. Klubblojalitet og ihugga hardt arbeid er det eneste han har for å motivere, og det blir for tynt en grå søndag i bil på vei til en innlandsby. Toogtyve spillere på 4 plasser er simpelthen for mye, og lagfølelse er altfor viktig til å dele i tusen biter.

Akkurat som det er altfor mye å forlange at klubbens slitere på topp i OSS 1 gjennom tiår skal bære på sine skuldre historiske minner fra 60-tallet til idag. År etter år møter de motstandere innstilt på å slå dem, likevel sitter våre beste der og tar juling. Du kan bare motivere deg til et begrenset antall kongepokaler. Kampen må stå om andre ting, og rekruttering til laget må være en konkurranse i praktisk spill.

Styret trenger å ta grep, og det må skje nasjonalt. Forslaget om å fjerne blokkkering av to lag i Eliteserien må til kongressen, for hva vi ser er faktisk at NSF står i veien for bygging av en elite, og det er helt uavhengig vår klubb. Dette gjelder alle klubber med ambisjoner om mer enn en seier, og vi kan meget stå ovenfor et nasjonalt problem.

Ni lag og opprykk for kvinnene

OSS kadett ledet hele veien, men gikk på en smell i siste runde da de tapte for Bærum Krutt. Da avgjorde kvalitet for bærumingene, og kadettene endte på andreplass. Tilsvarende tapte OSS voksne de to siste rundene, og endte midt på treet etter en god start. Begge lag lekker til OSS 2, og vi må ikke undervurdere betydningen. Lagleder Tommy Hansen for OSS voksne tenker nok tilbake på fjoråret da laget var svært nære å rykke opp. Det viser at ingen årgang er lik, men tipset er at han kommer tilbake med en god gjeng.

Våre eldre i OSS Senior avsluttet med et par av reservene på et sidespor i VM for lag Senior i Praha. Siste runde tapte de, og laget endte midt på treet, Likeså endte OSS Miniputt midt på tabellen i 3. divisjon. De fikk kjørt seg selv om de ledes av ny nordisk mester Isak Vinh Brattgjerd og talenter som Håvard Haug, Oskar Stenseen. Felix Tunsjø, etc. Men et spørsmål som henger igjen er selvsagt hvorfor en spiller som Louis Khoo-Thwe ikke fant veien til brettet, ettersom han dukker opp med én kamp for OSS 2?

Laveste divisjon er kanskje vanskeligere enn 3 dvisijon fordi det er inngangsbilletten til hele serien, og hvor klubbene vil etablere egne lag. Her var klubben representert med tre lag: OSS Lilleputt, OSS Hobby og OSS kvinner. Kvinnene trakk det lengste strået og rykket opp en divisjon. Klubben har nok navn til å vurdere to kvinnelag neste år, ettersom vi har en fin tilsig av kvinnelige medlemmer fra de ulike nybegynnerkursene, samt gamle kjente som er tilbake i landet. Vi er spesielt glad for at Yonne Tangelder er tilbake i Drammen etter et år i Nederland, og ved nyåret fikk vi en viktig tilførsel i Erle Marki Hansen, som har spilt for oss tidligere og som tok ansvar å ledet laget siste runde da vi visste det ville bli tøft. Siste runde i Østlandsserien er det ikke uvanlig å ta for lett, for her begynner lagene å gjøre opp regnskap og de legger inn ekstra innsats hvis det er en sjanse, eller annet å spille for. Heldigvis var vi forberedt  og holdt stand med uavgjort. Da blir det opprykk.

Les resultatene fra turneringsservice. Her er det mye å lære:

• Eliteserien
• Østlandsserien 1 og 2 divisjon
• Østlandsserien 3 divisjon
• Østlandsserien 4 divisjon