Klubbprofil: Tom Jenkins

 

Tom Jenkins er ingen halvveis patriot. Han går lenger enn de fleste og det har nærmiljøet rundt Lillestrøm merket. Hjertebarnet LSK fotballklubb og OSS har i tiår knivet om forretningsmannens oppmerksomhet, men det er mye varme å dele fra noen så produktiv som ham.

Han giftet seg i 1973, men det var på 1980-tallet ekteparet tilsynelatende fikk sving på ting. En sønn i 1979, eget taktekkerfirma i 1982 og datteren født i 1984.  De har skapt en familiebedrift, som aldri har tapt penger. Sønnen har idag tatt over og er ansvarlig for de 65 ansatte.  Landets største taktekkefirma med base i Lillestrøm har gitt både fotballklubben i byen og Sjakkselskapet betydelig økonomisk støtte gjennom årene, og Jenkins har aldri vært redd for å si hva han mener om næringslivets ansvar når det gjelder å støtte gode krefter. Jenkins har ikke bare gitt penger, men hele tiden vært personlig engasjert, hvilket innebar tre år som president i Norges Sjakkforbund og diverse verv, deriblant i jubileumsutvalget som forberedte en søknad om sjakk-OL i 2014. Hjemme i Lillestrøm satt han 11 år i styret til fotballklubben, og er en viktig drivkraft for deres sponsorpool.

Født i Oslo. Vokste opp på Bunnefjordens perle Ulvøya.

Så var det på andre siden av byen han endte, men som mange andre måtte han først gjennom barndom- og ungdomsår på Oslo-vest og bli medlem i sjakklubben.

Min far lærte meg sjakk, men ville ikke spille mer da jeg allerede som 10 åring slo ham.

Startet i klubben

Han dro inn til byen for å studere på Oslo Handelsgym i 1966. Der han traff de ivrige sjakkspillerne Tormod Fyri, Petter Henrik Dischington Hansen – «Disch» og Terje Wibe, alle tre kjente og kjære OSS medlemmer, som ble venner når de ville sette sammen et lag til Oslo Mesterskapet.

Den gang var vi elever på Oslo Handelsgym. Fyri og Disch gikk på Studfag, mens Terje gikk i klassen under meg.

Akkurat som andre samtidige medlemmer knytter Jenkins kameraten Disch til rekruttering og medlemskap i klubben februar 1967. Han kom til klubben etter oppfordring fra vennene og forteller lignende minner fra møte med miljøet som vi har lest blant tidligere klubbprofiler:

Jeg tittet inn i et tåkehav av røyk i det såkalte ytre rom og så en stinn brakke med bankende, stønnende, skravlende, hylende, pesende hovedsakelig middelaldrende røykende menn som gjorde alt de kunne for å hamre i filler klokka i sine 5 minutters partier. Alt mens de skjelte ut motstanderen stort sett for hvert trekk denne gjorde.

Han ble møtt av daværende klubbformann Oddmund Falck-Kiil, som beordret en ledig klubbmedlem til å ta et parti mot den unge herremannen. Vedkommende var ikke begeistret, og inntil dem, nærmere vindu brygget det til en durabel krangel mellom to spillere om hvem som vant partiet og innsatsen på 50 øre.

Senere skulle jeg erfare at å spille lynsjakk i selskapets ytre rom uten innsats på 50 øre partiet visstnok var helt utenkelig og hadde knapt nok skjedd noen gang etter 2 verdenskrig.

Motstander var ingen hvem-som-helst, og tidsperioden var klubbens storhetstid da femten av de tyve beste i landet etter Jenkins hukommelse var medlemmer i OSS, og bare et par gode spillere i Bergen og Nord-Norge hadde en unnskyldning for ikke å være medlemmer.

Vedkommende het Jan Tore Nilsen og var regjerende klubbmester i lynsjakk og innehaver av den ukronede tittelen «Mannen med klubbens skarpeste tunge».

Første kommentar Jenkins møtte var et kraftig sukk, etter å ha blitt knust på få sekunder, deretter en sarkastisk kommentar: «Ja, deg skal vi nok få langt frem. Et parti til?» Jenkins fikk bank enda raskere i andre parti.  Hvis ikke Disch hadde dukket opp er det høyst tvilsomt om Jenkins ville endt som OSS-medlem, hvilket han er den første til å erkjenne:

Reddet av gongongen.

Hvor viktig er ikke de små tilfeldigheter som redder et potensielt medlem fra å løpe ut døra, og heller starte en lang karriere som sjakkmesén og tillitsvalgt.

Vestens helt

Når Jenkins ramser opp sjakkminner begynner han med jubilemsturneringen i 1984. Han skremte verdensmester og GM Anatoly Karpov på besøk fra Sovjetunionen ved å antyde at de ville betale honoraret i rubler. «But you are russian and need rubles, not dollars,» sa han til en kritthvit russisk sjakklegende som forventet det avtalte beløp i dollar. Karpov vant tilbake ansiktsfarve og pust, og kom på talefot igjen med verten da han fikk spøken på avstand.

Jenkins opplevde å bli vestens og ytringsfrihetens helt da han støttet den spansk sjakkjournalist Ricard Calvo som var i ferd med å bli utestengt i FIDE som «persona non grata». Kvelden før i hotellbaren bukket de andre nordiske landene for press og løfter fra den filippinske presidenten Campomanes, og Jenkins som eneste nordiske delegat på FIDE-kongressen holdt på spanjolen. Ikke for at Camponmanes ikke forsøkte å overtale den norske delegaten også:

Campomanes kom bort til på kvelden og spanderte en drink på meg og vi hadde en grei passiar. Han var jo en særdeles hyggelig kar, korrupt men sjarmerende og hyggelig slik mange diktatoriske skurker er.

Når Calvo inviterte til lagkamp mellom Sovjetunionen mot resten av verden fikk Jenkins invitasjon til paneldebatten og delte bord med den tidligere verdensmesteren. GM Garri Kasparov var i perioden utmeldt FIDE fordi han ville inngå personlige avtaler og tittelkamper. Han startet et konkurrerence forbund for å få kontroll på pengestrømmen.  Jenkins sto imot Campomanes i  Sevilla 1987, i en avstemming som endte 72-1, fikk heltestatus og bidro til furoren rundt artikkelen Calvo skrev i magasinet New in Chess. Interessant nok forteller han hvordan Calvos ikke skilte seg mye fra de han kritiserte når det ble utdelt lommepenger til de inviterte under lagkampen i anonyme konvolutter.

Kontroversiell i stormen

Æresmedlemmet fylte 70-år i 2016 og i kommentarfeltet pekte til et av de sterkeste sjakkminnene Jenkins husker fra perioden. Han var president i NSF tre år.  Norge sendte kvinnelag til Sjakk-OL førstegang i 1982, og fulgte opp i 1984. Året 1988 var det stopp! Debatten som fulgte skapte liv og røre, Jan Erik Fjeld satte igang kronerulling, GM Rune Djurhuus tok tydelig parti for kvinnelaget. Innsamlingen samlet inn nok penger til å sende lag, og pengene som var til overs gikk til lommepenger, med det merkelig resultat at kvinnene fikk litt mer til godteri enn det åpne laget.

Jeg var innstilt på ikke å sende damelag selv om penger var samlet inn. Men sammen med styret ga vi likevel etter for presset og jentene fikk seg en tur til Thessaloniki og freden kunne igjen senke seg over sjakkNorge.

Det kan sies mye om sjakknivået i 1988, og forventningsgapet mellom styret og de unge kvinnene aktuell for laget. Men ingen kan ta fra Jenkins er at det var han som sponset og sikret at klubben stilte Norges første kvinnelag i ECC 201o og kvinnene vant den første lagseier fem år senere. Ingenting av dette ville skjedd uten gaver fra Jenkins firma Nortekk.

Om mas og penger

Klubben fikk en stor gave av Heftye fordi han var lei av maset fra styret, hva er din unnskyldning? Spørsmålet måtte komme, og Jenkins er like direkte og åpen i svaret, som han er i alt annet.

Glad i klubben, glad i sjakk. Vært dyktigere som næringslivsleder enn som sjakkspiller og derigjennom blitt sittende igjen med en relativt hyggelig formue. Det meste skrevet over på barn og familie,

Han vil ikke innrømme at han har blitt utsatt for mas, og tror det først og fremst det skyldes at ingen har visst det var muligheter for en større gave. Nylig overførte han overraskende en gjeldsfri leilighet til klubben, som vil sikre fast stabil leieinntekt.

Jenkins mener selv høydepunktet i sjakkarrieren var året 1984 under Det Åpne NM på Gausdal. Halvveis satt han på førstebord etter å ha slått to IMer, og avdøde Stein Sollid inngikk veddemål på at han ikke ville få fler poeng.

Jeg endte, som han tippet, på 50% med 4,5 poeng etter 4 strake tap.

På høyden endte han på andreplass i klasse 1 og spilte klasse Mester. Partiet han vil dele er fra Seniorklassen i Landsturneringen Lillehammer 2013. Der bygger han opp en behagelig stilling før kombinasjoner avgjør.

 

Som sjakkpolitiker tok han klare prinsippielle valg i møte med korrupte FIDE-politikere, satt et høyt ambisjonsnivå for norsk sjakk og ga hva han kunne til klubbens små skritt inn i framtiden. De ni årene han satt i forbundsstyret (1974-1979 og 1985-1989)  samarbeidet han godt med kontoret og det ble opprettet både RU og dommerutdanning. Kjederøykeren foreslo ti år før den første røykeloven røykeforbud under sjakkturneringer for å tiltrekke ungdommen. Sannheten er at Jenkins har mange høydepunkter spredd over et langt liv.

Alder tynger, og det er ikke godt å si når han spiller neste sjakkturnering, men siste gang vi så han over brettet var Landsturneringen i Stavanger 2017 der han årvåken fulgte med på hva som skjer.