Profil: Olga Dolzhykova

Våre nettsider bruker sjakktitler foran navnet, spesielt når spilleren er stormester, og det er WGM Olga Dolzhykova. Hun er vaskekte sjakkspiller fra Krim-halvøya, og hun kom hit alene, før en stund senere mann og sønn fulgte etter.

Overgangen fra russisk til norsk kan umulig være lett, men målrettet gikk hun til verks for å lære språket og etablere røtter. Sjakkundervisning for barn og unge profesjonaliserte hun raskt. Snart sendte hun materialet med stoff til trykkerier der det var billigere i utlandet, og skapte Dragulf for deg som vil lære sjakk. Vårt eget æresmedlem og «sjakkprofessor» GM Simen Agdestein forsto at det var plass for henne på sjakklinja på NTG.

Samarbeidet samlet lærekreftene på NTG, men også den kommersielle satsing på nettstedet Stormester & Stormester. Alt skjedde lenge etter hun kom til landet, men inntrykket er det samme, og det er at Dolzhykova som type får ting til å skje. Satsingen har blitt en viktig inngang for unge til klubben, og de ferskeste medlemmene i klubben står Dolzhykova veldig nær.

Jeg er 39, blir 40 om en uke (22 januar), gift med en sønn. Både mannen og sønnen min er også OSS medlemmer.

SJAKKPROFESSOR: Våre fremste lærere, og viktige spillere gjør en stor innsats for sjakk i Norge, og her gir de videokurs til spesielt interesserte. (foto: Nettsider Stormester & Stormester)

Familien har vært her en stund, og sønnen har entret tenårene som norsk ungdom. Neste år vil han å starte på NTG, og Dolzhykova håper det er starten på mange fler intensive sjakkår. Sjakk er en familieaffære, og har alltid vært det siden hun vokste opp i Ukraina.

På spørsmål hvem som lærte henne spillereglene pekte Dolzhykova som mange av oss på foreldre, og forklarte at hjemme hos dem konkurrerte alle på sjakkbrettet:

Det var mine foreldre, som begge spilte på ca 1500 nivå. Det var veldig populært med familieturneringer hos oss generelt, hvor alle søsken og besteforeldre spilte. Så man kan si at jeg kommer fra en sjakkfamilie.

SJAKKTURIST: Dolzhykova var i NYC og fulgte godt med da Carslen slo tidligere svoger Karjakin.

Lillesøster, også hun sjakkspiller, WIM Kateryna Dolzhikova giftet seg med den jevngamle og ikke helt ukjente GM Sergey Karjakin i 2009, men det unge paret ble raskt skilt og gikk videre. Sjakk i familien skapte grunnlag for mye trening og merkelige minner.

Mine to bestefarene var så glad i sjakk at på bryllupsdagen til mine foreldre, begynte de å spille en match mot hverandre straks de ankom, og sto opp fra brettet bare på slutten, 20 timer senere da alle gjestene var sendt hjem.

På et tidspunkt, lenge før konflikten i hjemlandet virkelig tok fart, så Dolzhykova skriften på veggen og tok reisen til Norge. Hun dro i forveien, og det var ganske straks etter at hun kom til Norge at jeg traff henne. Venner hjalp med sovesofa den første tiden, hun lærte norsk, studerte og jobbet. Målrettet bygget hun et liv for seg, mannen og sønnen, som kom senere. Dolzhykova gjorde det samme som jeg  gjør i utlandet, hun gikk i sjakklubben og fant et hjem. Ganske tidlig kom hun til Bogstadveien, men når hun ble medlem er et spørsmål som volder bry:

Det husker jeg faktisk ikke, beklager. Det jeg husker at jeg var først medlem hos Akademisk, etter anbefaling fra Lahlum, men en dag trengte OSS flere kvinner til kvinnelag og inviterte meg å bytte klubb.

Hun var en forutsetning for at klubben som første norske klubb deltok i ECC med lag for kvinner. Verdens tøffeste turnering var en utfordring for klubbens kvinner der de møtte verdens beste profesjonelle kvinnelige sjakkspillere på bord etter bord. Det tok deltakelse tre ganger før kvinnelaget sikret den første lagseieren.

Trening i laget, forberedelser og hjelp fra de andre på klubbens lag i den åpne klassen var nyttig, og det er turneringer Dolzhykova husker godt.

Jeg tror alle de beste minnene er fra fellesturneringer og reiser, som det europeiske klubbmesterskapet. Jeg husker en gang vi satt sammen med herrelaget og preppet en variant i fransk, som ikke funket under partiet samme dag. En måned senere spilte jeg et parti i Eliteserien mot Kristian Stuvik Holm i den varianten. Da spilte jeg hva vi snakket om. Det ble et bra parti, som jeg vant. Samme dag fikk jeg tekstmelding fra Leif Erlend som sa «Bra prepp» 😀

Neste turnering er en gjenganger for Dolzhykova, og en favoritt for elevene på NTG.

Jeg drar til Gibraltar på søndag. Det er på en måte min tradisjonell turnering, jeg spiller der hvert år.

Mange av klubbens unge talenter har gjennom årenes løp skrevet reisebrev om Gibraltar, som frister med behagelig klima i de kalde januarukene.

SPANIAFARER: Gibraltar har blitt en favoritt for Dolzhykova og NTG.

Varme strøk er et pluss hvis sjakkprofessoren på NTG skal reise. Aktiv og spillende har Dolzhykova et langt repertoar å ta fra når hun skal hente fram et parti for klubbprofilen. Hun valgte et parti fra Mallorca i fjor mot en stormester, der seieren smakte spesielt godt.

SJAKK-OL: Klubbens eneste spiller i Batumi, og den med størst grunn til å være fornøyd med det personlige resultatet.

Hva hun vil gjøre mer av, og hvordan hun vil bringe sjakken videre ga et ærlig og fremadsrettet svar, et svar som lover godt for hele det norske sjakkmiljøet fordi det gis av en person særdeles målrettet og kompetent i å levere. Vi er glad hun spiller på det norske landslaget, og utvilsomt tilhører klubbens elite.

Jeg tror ikke jeg har noen veldig ambisiøse mål. Jeg liker å ta lite skritt fram, hvis jeg kan. Jeg er mer opptatt med populærisering av sjakken for tiden enn min egen spilling. Men det kunne vært kjekt å ta IM napp for starters.

Klubbprofiler må svare på en rekke spørsmål, og i tilfelle Dolzhykova var det en ting vi ønsket å vite som ikke sto på spørsmålsarket. Hvordan hun skriver navnet sitt, for vi har lagt merke til at medlemsliste, FIDE-profil og diverse kilder veksler med å skrive etternavnet med y og i. Hennes eget pgn-tilsendte parti bruker i-en, men når Dolzhykova avgjør saken skjer det helt i bunn av svaret på eposten, og det skal aldri være tvil på disse nettsidene igjen, for hun signerte klart og tydelig: