Profil: Gunnar Glendrange

GODKJENT: Gunnar Glendrange kom inn i klubbens lynsjakkmiljø kl 1:30 på julebordet, samme dag som styret godkjente søknaden. (foto: WFM Sylvia Johnsen)

Noen medlemmer har lengre fartstid i klubben enn andre, så er det de som plutselig dukker opp på julebordet og spiller alt som de aldri har gjort noe annet, og du lurer på hvem dette er, bortsett fra at styreleder er på nikk og tydelig vet mer.

Han holdt koken utover natten Gunnar Glendrange (51 år)  på julebordet da han meldte seg inn til andre epoke som medlem i klubben.

En epoke er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie. Epokenes varighet varierer mellom 12000 år og 50 millioner år. Epoker sammenfattes som perioder (som i sin tur sammenfattes som æraer) og deles inn i aldre. (Wikipedia)

Den første perioden på medlemlistene var han en ung mann, før han altså kom tilbake på julebordet 2016. Han husker ikke nøyaktig når han ble medlem.

Skulle gjerne visst når første epoke var, men fra 1978 til 1983 kanskje? Mener faktisk det var sånn at jeg egentlig var for ung i 1978 – klubben hadde ikke åpnet for at 11-12 åringer kunne være medlemmer, men det ble gjort et unntak, og vi ble fler. Etterhvert kom Atle Grønn og brødrene Wrangell til også.

Sent utover natten satt han fortsatt å slo på klokka, og det var med et tilfreds smil han løftet blikket og ble avfotografert. Siden har Glendrange spilt en og annen tirsdagslynsjakk, men det er langdistanse som synes å passe ham best. Tre voksne barn har han fått i alderen 19, 21 og 23 år. Det må ha vært hektisk i familien, energien det tar å oppdra barn er mer enn god nok forklaring på pause i medlemskapet, og Gunnar med samboer har tre.

Minnene fra når han lærte sjakk er nesten glemt, og hvem det var likeså.

Min onkel, sies det. Var visst bare 4 år. Min 3 år eldre bror Jan begynte også. Husker egentlig ingen ting fra det, hvordan vi faktisk lærte å spille, mine foreldre kan knapt flytte brikkene og vi så ikke vår onkel særlig ofte.

Dynamikken å lære sjakk med storebror kjenner vi godt, og resultater kom raskt.  Ni år gammel vant Glendrange Oslomesterskapet for barn i hva som var hans aller første turnering i 1976.

I årets vårturnering møtte Glendrange en annen lillebror i fjerde runde, og vant mot Felix Tunsjø, en seier som meget mulig blir deilig å ha i bagasjen når talentet får mer trening i hva som må beskrives som sjakkens kretsløp. Tredje runde vant Glendrange mot pensjonisten Gitle Kirkesola med samme ungarske åpning.

VOKSEN: Gunnar Glendrange har blitt voksen og lever sjakkens kretsløp.

Spørsmålet om Glendrange har spesielle minner fra klubben blir raskt besvart.

Det er selvfølgelig fra min ungdomstid i OSS. Lokalene er jo de samme, bildene – historiene ligger tett. Det eneste moren min ikke likte, var at vi lukten ekstremt røyk da vi kom hjem.  Klærne måtte henges til lufting i flere dager.

Han trekker fram de sedvanlige profilene vi alle kjenner.

Knut Bøckman var jo Klubben den gangen, en fantastisk mann! Tormod Fyri hadde ansvaret for oss unge, og mine foreldre husker fremdeles Ole Christian Moen.

Gjensynet på julebordet 2016 var ekstra artig i møte med klubbveteranene han husker godt.  Det er vanskeligere  å velge et parti han er fornøyd med, for i likhet med mange andre tenker han mer på partiene som gjør han misfornøyd. Partiet i femte runde mot æresmedlem John Kr. Johnsen var et slikt parti. Glendrange tapte et sluttspill han mente burde holde til remis. Det var andre gang han gikk på en smell i sluttspill mot Johnsen. Nå er han i ferd med å revurdere oppfattelsen at styrken er sluttspillet.

Hvilken turnering han skal spille neste gang er det imidlertid vanskeligere å si.

Får bli ferdig med vårturneringen først.  Har spilt ca. 20 partier siden i fjor høst, og det har vært veldig morsomt. Stor spenning i omtrent alle, få kjedelige remiser og gledelig, få ordentlig dårlige trekk.

Hva som er vanskeligst med å komme tilbake til klubben etter en lang pause er et spørsmål lettere å besvare.

Ingen ting, egentlig. Føler meg veldig godt tatt i mot. Nå som barna har blitt store har jeg tid og anledning. Det har virkelig vært gøy å komme tilbake igjen. Har lyst til å bli bedre, og er mottakelig for alle tips.

LOOK: Det er ikke vanskelig å finne bilder av Glendrange ubarbert. Her er han på ferie med en Georgeous-Michael-signatur-look fra 90-tallet. (foto: Glendrange)