Profil: Syver’n 70 år

Midt i blant oss sitter av og til de mest uanselige typer,  du legger ikke merke til dem før du etter klokken 23 sliter for å få poeng i klubbturneringen, og det ender med remis. Da står han fram, Øystein Skar, en sjakkspiller som har kledd alle roller i styre og stell, og like traust stiller torsdag hver uke. 

Noe spesielt er det med de av oss som aldri når de store høyder på ratingen, men der partiene kommer like optimistisk hvert år. Klubbens arbeidshester mer enn noen symboliserer sjakkglede og bygger grunnstammen hvor klubben skinner.

Øystein Skar tilhører dem som møtte sjakkbrettet i skolealder før han startet et allsidig og variert liv der han ender på Filosofisk institutt som kontorsjef, deretter universitetslektor på exphil. Hvordan han endte i den rollen etter et sommervikariat som prest i Lyngen i Troms kan du lese i et flott portrettintervju av bursdagsbarnet i OSS imellom, nr 1 1995 på våre historiesider.

Skar er gift og har en datter, og siden han fyller 70 år betyr det at han er født 7. juli 1947.

Faren min kalte meg Syver!

Når han ble spurt om når han fylte år var det med tanke å markere dagen, som vi ofte gjør på runde datoer. Skar hadde en historie til dagen han ble født, men med bursdag i fellesferien – midt i selveste landsturneringen var beskjeden klar, dagen ville bli glemt!

Heller fikk det bli en OSS profil, og bursdagsbarnet ble spurt om å svare på spørsmålene. Og svarene har ligget der, glemt – til svarene dukket opp når dagen kom nærmere. Så her er et nikk til et medlem som fyller år, og en klubbpersonlighet som er med å gjøre OSS til hva det er.

Han kom fra lærerforeldre og det var derfor han endte på en sjakkskole på begynnelsen av 1960-tallet etter at en engasjert sjakktrener Rolf B. Solheim drev førsteklasses undervisning. Faren til Øystein Skar arbeidet på Bøler skole, og for å slippe han som klasseforstander endte det på skolelaget til Oppsal.

Den dobbelte flaksen er jeg egentlig ikke skulle ha gått på Oppsal, men på Bøler skole.

Det er flaks, så er det hva en gjør med den. Solheim viste seg å være en fremragende sjakkpedagog, Norges fremste i skolesjakksammenheng, etter hvert vant skolen NM for skolelag: i alt syv ganger. Også på Skøyenåsen var han leder for laget. Ungdomsskolen vant tre NM-titler, mens det i Nordisk ble titler for såvel folkeskole og ungdomsskole.

Med Rolf som lagleder var jeg med på laget som vant den første av mange NM-titler for Oppsal. Det var i 1961, i OSS sine lokaler.

Av utdannelse har Skar teologisk embetseksamen og magistergraden i filosofi. Disse har han brukt flittig, blant annet til å oversette en del fra tysk, mest filosofi fra Kant og Nietzsche.

Har utgitt, på forskjellige forlag, i alt 16 oversettelser, noen av dem i samarbeid med andre.

Hvordan han har tatt kunnskapen å bragt det videre er et tema for sjakken, men det lar seg ikke alltid gjøre å overføre filosofi til sjakkbrettet.

Jeg er jo en håpløs teoretiker, men forsøker å glede meg over sjakken som spill, ikke som vitenskap. Av og til kommer lykkelige øyeblikk hvor brikkene går så riktig. Et øyeblikk av kunst! Men mange ganger er jeg min verste motstander, gjør spillingen alt for komplisert og går meg vill.

Med tanke på historie, faktum at Øystein Skar spilte skolesjakk på 1960-tallet har det vært lange pauser og tallet på spørsmålet hvor lenge han har vært medlem ligger overraskende lavt.:

Faktisk ikke så mange år, min alder tatt i betraktning —. Ca 15, vil jeg tro. I oppdelte perioder.

Når han kom tilbake til OSS fungerte han lenge som styrets sekretær under Knut Bøckman, og gjorde til slutt plikttjeneste som formann i klubben på 1990-tallet. Når han skal mane fram spesielle minner er det imidlertid den eldre garde han husker best.

Fra langt tilbake, da jeg som purung nyfrelst spiller dro til byen for å se på de store gutta i OSS. Husker spesielt lynsjakkpartier mellom Svein Johannessen, den gang Norges beste spiller, og Jørgen Sauren. Norges morsomste.

Øystein Skar er lidenskapelig for den morsomme sjakken og spesielt Sauren har satt spor.

Sauren spilte av og til greker’n som sort: 1.e4, f5. 2. e4xf5, Kf7. 3. Dh5 sjakk, g6. 4. f5xg6, Kg7. Sinnsykt, vil noen si. Men så herlig å se på at noen tør! Og kanskje ikke så idiotisk som det ser ut til?

Ungdomslandskamp mot Sverige i 1966 spilte han siste bordet på samme lag som FM Einar Hatlebakk 70 år.

Kan vise mitt første av to partier i landskampen mot Sverige, juniorlag, i 1966. Takket være noen forfall kom jeg med på 10. og siste bord, hadde ikke spilt sjakk på en god stund. Kanskje var det derfor jeg vant begge partiene, spilte uten store nerver eller forventninger.

Her fikk Skar straffet et uautorisert bonderov i hva som ble et minne for livet.

Han svarer resolutt på planene framover.

Klubbmesterskapet i høst!

De beste minnene har han imidlertid fra barndommen, et skolemesterskap for Oppsal skole i 1961 og klasse 1 seier i Landsturneringen 1973. Han er også fornøyd med et bra klubbmesterskap ifjor.

Det beste med å være medlem er tilsiget av medlemmer, mange aldersgrupper samlet over brettet.

Og klubbmiljøet ser ut til være inkluderende. Endelig slutt med tidligere tendenser til snobberi. Og for ca 20 år siden, da jeg var formann et par år, sa jeg til Leif Erlend: Det blir ikke noe skikkelig driv over denne klubben igjen før du og dine jevnaldrende tar tak. Faktisk skjedde det etter hvert. De tok tak, til min store glede.

Pensjonist Skar bor i nabolaget og har kort vei til klubben, men mener det ikke er så mange år igjen. Han vil benytte rullator når den tid kommer, og ser lyst på klubbens fremtid.

PS: I gjeldende stund foregår Landsturneringen i Stavanger og GM Jon Ludvig Hammer leder, men rapporterer at han forstuet foten i fotballkampen. Spenning knytter seg til hvordan det vil påvirke sjakken de to siste rundene.

https://www.instagram.com/p/BWN4rrIgWTo/?taken-by=jl.hammer