Med bare 30 minutters tenketid for å rekke flyet hjem, ble situasjonen kinkig

Nicolai Getz. Foto: Lars Henrich Bech Hansen

Nicolai Getz gjorde nylig en god innsats i Copenhagen Chess Challenge, der han deltok sammen med 1911-kamerat Frode Urkedal. Her forteller han selv om turneringen og analyserer partiet mot Martin Haubro.

av Nicolai Getz

Copenhagen Chess Challenge ble spilt 10-15 mai og jeg dro som vanlig med min gode venn Frode Urkedal fra 1911. Med eksamener rett rundt hjørnet og innleveringer som ble gjort i aller siste liten var vi nok begge litt bekymret for hvordan det ville gå, men tilsynelatende var det bare Frodes frykt som skulle vise seg å være begrunnet.

Med to runder hver dag er det dessverre liten tid til å komme seg, men han avsluttet likevel som en rakett med overbevisende 4,5 poeng på de siste fem rundene etter å ha blitt rasende. For min del gikk det bra resultatmessig fra start til tross for at jeg startet med tre svarte på de fire første rundene.

Til tross for en brukbar seier mot GM Rasmussen (2547) i åttende runde var det ingen sjanser for GM-napp ettersom snittratingen på motstanderne mine var for lavt, men jeg var uansett strålende fornøyd etter å ha gjort min første brukbare turnering på mange måneder.

Da jeg og Frode i tillegg innså at vi bare kunne unne oss 30 minutters tenketid i niende runde for å rekke flyet hjem, ble situasjonen ekstra kinkig. Jeg skulle få GM Chatalbashev (2546) med de svarte brikkene i siste runde og spilte teoretisk om turneringsseier ved seier. Til tross for at lommeboken min akket seg og at jeg hadde vært veldig fornøyd med remis, prøvde jeg å bare fokusere på partiet.

Det viste seg dessverre å være en dårlig strategi ettersom jeg gjorde en grov unøyaktighet i åpningen, noe som kostet meg en ren bonde. Likevel fikk jeg noen optiske angrepssjanser senere og bydd stormesteren på noen nervøse minutter i sin egen tidsnød. Chatalbashev, som ledet med ett helt poeng før siste runde, var visst ikke interessert i noen kvalitetsberegning og spurte meg totalt uforstående i etterkant av partiet hvorfor jeg ikke bare spilte 30 rolige trekk for å få remis.

Til tross for at resultatet var oppløftende, må jeg si at partiene ikke var spesielt imponerende fra min side, og jeg ser frem til å forbedre ferdighetene og kunnskapen etter siste eksamen i juni.

Partiet jeg har valgt å vise fra turneringen var heller ikke av god kvalitet, men muligens av stor symbolsk verdi ettersom det skulle vise seg å bli et veldig viktig halvpoeng jeg kjempet hardt for.

Fra København 2017