OSS i mellom

Sylvia Johnsen

WFM

6 Responses

  1. Leif √ėgaard sier:

    Det er grunn til √• rose Morten Lille√łren for en stor innsats for √• samle og digitalisere sjakkhistorikken i Norge. Han er utdannet historikker og er perfeksjonist av natur, gir seg ikke f√łr alle data om et emne er komplett.
    Etter min mening har vi fire personer i norsk sjakk som kan kalles sjakkhistorikkere:
    √ėystein Brekke, Hans Olav Lahlum, Erling Kristiansen og Morten Lille√łren.

  2. Morten Lille√łren sier:

    Sylvia Johnsen har skrevet en velvillig og til dels opplysende kommentar om digitaliseringsprosjektet. Dessverre er det noe hun har misforstått, dels noe hun ikke er oppmerksom på.
    For det f√łrste er digitaliseringsprosjektet en digitalisering av tidsskrifter, inklusive programmer og jubileumshefter, dvs. det er litteraturen som gj√łres tilgjengelig. Det er da ikke OSS sin historie som p√• dette vis er blitt gjort tilgjengelig, det er kun klubbavisene. Linken til slike publikasjoner fra OSS er da ogs√• i sin skj√łnneste orden.
    At SJ s√• har g√•tt inn p√• en link som (med tider og stunder) skal handle om klubben OSS og dens historie blir da et lite bomskudd. Denne linken er til noe annet, og er alts√• ikke en «feil». Om det er hennes siktem√•l √• kommentere nettsida til Sjakkhistorisk Forum, er kommentaren relevant. Men ikke dersom hensikten var i kommentere at en haug tidsskrifter n√• er digitalisert og lagt ut p√• nettet. Jeg la meg alts√• ikke «nesten flat», jeg gjorde henne oppmerksom p√• at jeg ikke er webmaster, og at jeg derfor ikke kan forklare hvorfor denne linken er tom. Og den har ingenting med digitaliseringene √• gj√łre. Sylvias kommentar er derfor skivebom.
    Hun burde dessuten ha gjort noen flere unders√łkelser f√łr hun skrev: «Han mangler noen utgaver vi har publisert fra de siste 20 √•rene…» For det f√łrste burde hun spurt Leif √ėgaard eller andre som har redigert OSS historiesider f√łr hun skilte mellom meg og dette «vi»: Om hun hadde gjort det, ville hun funnet ut at jeg har deltatt i dette arbeidet, og skannet mange utgaver av ¬ęOSS i mellom¬Ľ som allerede er lagt ut p√• OSS sine sider. Grunnen til at det f√łrst har kommet p√• OSS sine sider, og s√• i etterkant p√• sidene til Sjakkhistorisk Forum, er at vi i Sjakkhistorisk Forum i utgangspunktet syns det er greit at vi holder oss noe i bakgrunnen, og at klubbavisene f√łrst blir gjort tilgjengelig p√• klubbenes egne sider. Det er vanligvis ikke noe √• gj√łre noe nummer av, og det har skjedd i flere tilfeller. I dette tilfellet m√• jeg dog si fra: S√• vidt jeg veit, har ikke Sylvia skannet noen av disse sidene. Det har jeg. I dette tilfellet er alts√• jeg en del av dette ¬ęvi¬Ľ, mens hun ikke er det.
    Dessuten er det ikke korrekt at det mangler noe: Utgavene som er laget de seinere årene er slik jeg har forstått kun digitale utgaver. De er ikke tatt med i digitaliseringsprosjektet fordi det har vært begrenset til kun å ta med materiale som da det opprinnelig ble publisert forelå i papirutgave.
    Ellers kan jeg nevne at jeg har tre ‚Äď ikke to ‚Äď sjakkspillende s√łnner, og at Bjarkes omtalte ¬ęskanner¬Ľ ikke var noe som fikk plass p√• kj√łkkenbordet: Kj√łkkenbordet ble fjernet slik at en diger kontorkopimaskin kom p√• plass. Det er slike privilegier en kan unne seg n√•r man (er mann?! og :o) bor alene. Noe som da har medf√łrt at mye av jobben har blitt gjort :o)
    For å redusere mulighetene for flere misforståelser og liknende Рher er noen hovedtrekk i arbeidet: Jeg hadde i eget eie en passe samling sjakktidsskrifter, dels pga. mange år i sjakklivet, dels fordi den i sin tid har blitt supplert fra Brekkes samling av dubletter og forbundets lagre. Men det var langt fra nok, og jeg har flere ganger vært henvist til Nasjonalbibliotekets magasiner. Og der manglet og mangler også en del. Fra studier på andre fagfelt har jeg innsett hvor tidsbesparende det er om primærkildene er tilgjengelige på internett. De er lettere å finne, det er mindre reisetid og mye enklere å arbeide med materialet om det fins i slik form.
    Jeg sleit med andre ord med at kildene var så utilgjengelige, og innså at dette var utilfredsstillende, ikke bare for meg, men for alle (utenom Brekke) som ikke har hatt tilgang til disse kildene.
    Inspirasjonen kom fra flere steder. Jeg vil s√¶rlig nevne sidene ¬ęHeimskringla.no¬Ľ, et privat initiativ som har gjort sv√¶rt mye av det norr√łne materialet tilgjengelig for de av oss som er interessert i nordisk middelalder. Jeg tror jeg har spart m√•nedsvis av reising og leiting i hyller p√• grunn av disse sidene.
    Jeg har i noen √•r n√• g√•tt med denne ideen, men det var f√łrst da Aage Mella dukket opp med sin samling (bl.a. ¬ęOSS i mellom¬Ľ fra 1960-tallet :o) at det ble fortgang i det. Blant materialet var (ogs√•) en nesten komplett samling av Postsjakk. Da jeg s√• ikke lenge etter fikk en liknende samling med Postsjakk av Bernt Nordby – som gjorde at jeg manglet bare noen f√• nummer – inns√• jeg at jeg kunne begynne √• realisere ideen. F√łrste fors√łk innebar at jeg pr√łvde √• f√• til en dugnad. Det gikk til dels, og spesielt Reidar Gramstad og √ėystein Sande skannet en h√łvelig del av √•rgangene av Postsjakk. Men jeg var nok mer opptatt av dette enn en del andre (ikke nevnt ved navn), og inns√• selv at det ble (for mye) mas fra min side.
    P√• den annen side oppdaget Bjarke Sahl at jeg hadde ¬ętalent¬Ľ for √• gjennomf√łre slike drita kjedelige rutinejobber som det √• skanne jo er. (Det er ikke uten grunn at jeg ble stormester i postsjakk :o) S√• han dukket opp en dag med en sv√¶r kontorprinter som prompte ble installert p√• mitt kj√łkken. Deretter s√• jeg meg ikke tilbake. Bjarke har ogs√• ansvaret for √• legge ut materialet p√• hjemmesidene. Han har derfor v√¶rt og er viktig i dette prosjektet.
    Med godt verkt√ły og litt erfaring var det ingen grunn til √• vente lenger ‚Äď alt jeg selv hadde ble skannet. Deretter ble NSFs tidsskrifthyller midlertidig t√łmt og digitalisert (alt er levert tilbake :o). Den store jobben var Norsk Sjakkblad. Fordi jeg ikke har hatt tilgang til alle originalene (NSFs samling er heller ikke komplett), er ikke samlingen fullstendig, selv om mye er gjort.
    Jeg har alts√• f√•tt/l√•nt materiale av Mella og Nordby, men ogs√• fra Stjernen sjakklubb, Espen Backe, Henrik Sj√łl, √ėystein Johnsen, Oddvar Aasen, Arne Zwaig. Per Arne Rindalsholt og Henning Wadd Hermansen.
    Runar Mathisen, Per Lea og √ėystein Sande har hver p√• sin kant ikke bare bidratt med materiale, men ogs√• selv skannet det ‚Äď materiale som p√• vesentlige punkter har komplettert samlingen. Nevnes m√• ogs√• Lars Zwisler, en danske som har bygd opp en egen (h√łykvalitets!) digital samling av nordiske sjakktidsskrifter ‚Äď han lot meg/oss f√• en god del av dette materialet . Nordisk Skaktidende (utg. 1929-30) er i sin helhet hans bidrag.
    Espen Backe, √ėystein Brekke, Widar Fossum og √ėystein Johnsen har skrevet introduksjoner. Her gjenst√•r det mye, dvs. det er meninga at det skal v√¶re en form for innledning til hvert blad, pluss en sentral innledning. Det f√•r komme etter hvert.
    I tillegg har jeg ¬ęstj√•let¬Ľ arbeidet til andre der vi har kommet over det. Verst er det nok fra Troms√łs sider, der det meste allerede var p√• plass da jeg kom inn i bildet.(Troms√łs sider er etter min ringe oversikt Norges beste klubbhistoriske sider). Ogs√• Sjakkalen fra Follo og NTGs √•rb√łker er nesten i sin helhet tatt fra deres hjemmesider. Fors√łket p√• √• skanne de tidlige √•rb√łkene til NTG m√• sies √• ha v√¶rt mislykket: √Örb√łkene gikk i stykker i innbindinga og m√•tte kastes samtidig som skanningene ikke ble bra nok.
    Prosjektet er p√• langt n√¶r ferdig, men det har i lengre tid st√•tt i stampe p√• grunn av manglende tilgang p√• nytt originalmateriale. Det er delvis derfor det n√• publiseres, i h√•p om at det kan f√łre til at flere som har slikt materiale kommer p√• banen (det er dessuten n√• nok materiale til at alle som begynner √• lese, ikke skal mangle fritidssysler i tida som kommer). Og dette er viktig: Det er ikke fordi offentlige bibliotek (f.eks. Nasjonalbiblioteket) har annet √• foreta seg at disse tekstene ikke er digitalisert: Det er fordi de ikke har dem. Derfor er det viktig at dette materialet n√• f√•r en digital form f√łr det ved et eller annet arveoppgj√łr eller flyttelass g√•r tapt. Og: Det blir da ikke bare sikret for ettertida, det blir ogs√• gjort tilgjengelig p√• en helt annen m√•te enn til n√•.
    De store manglene er Norsk Sjakkblad, b√•de hele √•rganger og enkeltnumre fra f√łrste halvdel av 1900-tallet, Sjakkrevyen i sin helhet (1925-26), Sjakk-Nytt 1943-45, jubileumshefter, programmer – og en mengde klubbaviser. Bortsett fra Troms√ł og Gj√łvik er det lite dekning utafor Oslogryta.(Gullaksen har bebudet at noe kan v√¶re i emning fra Bergen). Rett nok har sjakkspaltene i lokalavisene hist og her fungert som ¬ęklubbaviser¬Ľ, men mer enn det som til n√• har kommet p√• bordet, eksisterer. Og ogs√• i Oslo-omr√•det er det mangler: Nordstrands avis, 1911, dessuten enkeltnumre fra flere andre. Og det er nok en del jeg ikke veit om.
    Litt filosofering: Om en vil at noe skal skje/bli gjort, er det nesten alltid enkleste l√łsning √• gj√łre det selv. En kommer liten eller ingen vei med √• kritisere andre for hva de ikke har gjort. S√• helt fra jeg s√• behovet for et slikt prosjekt, har jeg sett etter mulige m√•ter √• virkeliggj√łre det p√•. Jeg hadde ikke evnet √• gj√łre det helt alene. Heldigvis er det gjerne ogs√• slik at det er mulig √• f√• hjelp. Det har jeg f√•tt i s√• stor grad at det har v√¶rt mulig √• komme dit vi er i dag.
    Jeg har selvsagt gjort dette for min egen del ‚Äď jeg vil ha permanent tilgang til disse tekstene og denne informasjonen. Men ikke bare ‚Äď for det er p√• seg sj√łl man kjenner andre: vi kan ikke f√• en offentlighet, en st√łrre krets med kjennskap til norsk sjakkhistorie f√łr tilgangen til kildene har blitt lettere tilgjengelig. Og jeg liker √• ha noen √• samtale med om dette. Tenk om det kunne blitt diskutert om det var oppfinnelsen av sjakklokkene som dels var √•rsaken til at det ikke ble arrangert en eneste sjakkturnering her i landet p√• 1890-tallet (=enn√• ingen sjakklokker) og dels √•rsaken til at det kom en rekke nye klubber i f√łrste ti√•r p√• 1900-tallet (sjakklokken kom). Med andre ord: Fins det grunnlag for √• fremme en form for teknologisk determinisme som forst√•else for deler av norsk sjakkhistorie? En av forutsetningene for en slik offentlighet er at kildene er s√•pass tilgjengelige at en st√łrre gruppe finner det regningssvarende √• bruke tid p√• dem.
    Jeg rekker dessuten ikke √• fordype meg i alt, og absolutt ikke skrive om det. S√• kanskje noen andre n√• kan benytte den √łkte tilgjengeligheten til akkurat det? S√• kan jeg lese en artikkel som oppsummerer noe jeg likevel ikke har hatt tid eller ork til √• fordype meg i? ¬ęNorske Sjakktrekk¬Ľ er et sjakkhistorisk storverk ‚Äď men det er lite med kildehenvisninger. Om kritiske sjeler n√• skulle √łnske √• sjekke en eller annen opplysning, ja s√• er muligheten til √• gj√łre det n√• mye st√łrre, da det har blitt enklere for en rekke faktiske forhold (men ikke alle ‚Äď Brekkes kilder er mer omfattende :o)
    Forskningen p√• sjakkhistorie internasjonalt st√•r nesten i stampe fordi samlere mer eller mindre har klart √• monopolisere tilgangen til kildene. Forskerne m√•tte enten bosette seg i Philadelphia, den Haag eller Melbourne, der de store sjakkbibliotekene er, eller bruke en formue p√• reiser og kopier. Resultatet er at f√łr Mont√© kom med sin bok i 2014, m√•tte man helst tilbake til Murrays verk (1913) for √• finne en st√łrre historiemonografi av format. N√• kan det komme en revolusjon fordi Google har digitalisert mye av sjakkbiblioteket i den Haag. I den sammenheng blir det vi har bedrevet mer i det sm√•.
    Like fullt ‚Äď vi har fortsatt en norsk offentlighet, ogs√• i sjakk: Det er noe traurig at f√• norske sjakkspillere veit hva Luzhins forsvar er, mens de uten videre kan ramse opp 10-15 √•pningstrekk i avbyttevarianten i Caro-Kann. Antakelig uten √• vite hvem hverken Caro eller Kann var. Selvsagt blir stillingen p√• brettet fattigere dersom man ikke veit hva en sjakkallegori er, og at livet p√• godt og vondt en gang ble sammenliknet med sjakk. Derfor er disse kildene n√• tilgjengelige for alle.
    Dette er skrevet ned stort sett etter hukommelsen, dvs. uten at detaljene er sjekket med det skriftlige materialet. S√• det kan ha sneket seg inn feil, un√łyaktigheter, overseelser og uteglemmelser. Men det skal v√¶re bedre enn ingenting.
    Igjen, takk for oppmerksomheten,
    Morten Lille√łren

  3. Sylvia sier:

    O¬®j, det var et langt svar Morten, jeg har lest det og skal tenke over om det er noe jeg trenger √• svare p√•… jeg skrev nok denne saken i litt klubbpatriotisk hybris, og alt jeg ville var √• l√łfte det fantastiske arbeidet du og flere gj√łr for √• sikre norsk sjakkhistorie. Her er det mye morsomt √• lese.

    • Morten Lille√łren sier:

      Ja, jeg skj√łnte at artikkelen din var godt ment og leste den ogs√• slik. Derfor tok jeg meg ogs√• tid til √• gi en grundig kommentar samt korrigere noe jeg syntes ble misvisende. La meg ogs√• legge til at du har klart √• finne fram til det beste bildet som er tatt av meg de siste ti √•rene!

  4. Leif √ėgaard sier:

    N√•r man ser svaret til Morten aner man hvor enormt arbeid som han har nedlagt i skanning, unders√łkelser osv. p√• denne digitaliseringen av norsk sjakk.
    Jeg vil gj√łre oppmerksom p√• at sjakkpartier fra f√łrdigital tid er en mangelvare i historikken generelt.
    Jeg har lagt inn en del partier på http://sjakkselskapet.no/partier/Partiside.htm der spesielt perioden fra 1884 til 1930 er av interesse. Nå finnes det jo en norsk database, NORBASE, men den er langt fra komplett. Om noen får kallet, så er det et område som er ledig!

  5. Ole Chr Moen sier:

    Verdien av at Morten og hans hjelpere har gjort kildene åpent tilgjengelige er av stor verdi. Takk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Better Tag Cloud