Langt fra grønn
STYRELEDER: Ekspertkommentator, professor og pappa Atle Grønn.
Generalforsamlingen i OSS valgte Atle Grønn til ny styreleder etter Ole Christian Moen og ga sistnevnte velfortjent fritid og klubben en utmerket erstatter.
Fire år i denne omgang var nok, for Ole Christian Moen har vært styreleder tidligere, den tiden det het formann og medlemmer røykte i lokalet. Han røyker ikke selv, men dere forstår sikkert at det er lenge siden.
Moen avslutter en sterk periode i klubbens historie og kan skryte av medlemsvekst, fornyelse i såvel språkførsel på rollen i styret og bedre klubbøkonomi, blant annet fordi Tom Jenkins har gitt klubben en betydelig gave. Generalforsamlingen formaliserte generøsiteten og vedtok Tom Jenkins fond til støtte for unge spillere.
Sjakkolympiaden i Manila
IM Atle Grønn er selvsagt ingen nybegynner. Atle Grønn var en av de mest lovende unge spillerne i Norge store deler av oppveksten; skolesjakklaget fra Ila med brødrene Henrik og Erling Wrangell, Hugo Østerberg og Atle Grønn på toppbordet vant alt de kunne vinne. Det var en gjeng du vanskelig glemmer, spesielt etter at skolen vant Nordisk mesterskap for skolelag.
Spillestyrken er der, og i likhet med Ole Christian Moen har Grønn spilt på landslaget og deltatt i sjakkolympiaden for Norge. Han var også ekspertkommentator på NRK under Sjakkolympiaden i Tromsø 2014.
Som en av landets mest lovende unge spillere deltok Grønn i Manila 1992 der han som resten av oss diltet etter GM Einar Gausel og spilte de få partiene reservene fikk lov til å spille.
HENGEPARTI JOHNSEN (NOR)-BAUMANN (SUI): Trist stilling for hvit med hemmelig trekk 63. b3. Gi opp var rådet fra lagkapteinen.
Et spesielt langt parti i Manila utviklet seg i feil retning da jeg i trekk 60 byttet tårn og gikk inn i et tapt bondesluttspill. Den gangen spilte vi hengepartier, og jeg gjorde det hemmelige trekket 63. b3.
Lagkaptein var rasende. Jeg tror mannen hveste kvinnesjakk for å understreke sin kraftige irritasjon. Spillelokalet var tømt, vi kom sent til middag og det var tungt å løpe til hotellet.
Reserve og yngstemann på det åpne laget, Atle Grønn sto over runden og så partiet. Lagkapteinen var i dårlig humør og Grønn forsøkte å hjelpe.
Stillingen er tapt, men du vet hva du gjør hvis hun spiller linjen 63.-c5, fulgt av d4?
Spørsmålet kom mens jeg fortvilte, og han viste meg stillingens «Hail Mary» og vekket et håp. Vi gikk inn i dybdeanalyser bare for å oppdage at stillingen var tapt åkkesom. Sort måtte gjøre to svake trekk på rad for å gi hvit en sjanse og tre tabbetrekk for å tape, og det var mye å håpe på i et hengeparti. Vi brukte ikke datamaskin på denne tiden og arbeidet med å studere stillinger var seriøse saker.
Neste morgen dro jeg til spillelokalet klar til å strekke hånden etter et par trekk. Jeg åpnet konvolutten og spilte det hemmelige trekket. Baumann trakk som om hun var trygg på vinst og ikke ante det var farer som lurte.
63.-c5, 64. b4 d4 65. bxc5 bxc5 66. c4! Hele idéen er å bryte løs a-bonden, men tross det holder stillingen for sort. Hun trekker hurtig og faller dypere i fellen. 66.-bxc4 67. a4 c3 68. Ke2 c2 (bedre er 68.-Ke4! 69. f5 d3+ 70. Kd1 Ke3 71. f6 c2+ 72. Kc1 Ke2 -+) 69. Kd2 (68.-Kxf4 69. a5 d3 70. a6 c1D+ 71. Kxc1 Ke2 72. a8D d2+=) 69.-d3 70. a5 c4?! Sort misser siste sjanse for remis. 71. a6 Kxf4 72. a7 c3 73. Kc1 Kxg5 74. a8D Kf4 75. Dd5 g5 76. Dxd3 g4 77. Kxc2 g3 78. Df1+ Ke3 1-0
Motstander brukte en time på å tape en kliss vunnet stilling, og jeg hadde ikke brukt mer enn minuttet.
For meg vil Atle Grønns analyse som ledet til at jeg vant dette hengepartiet være et minne for livet. Mye på grunn av ansiktet til lagkaptein da jeg kom til lunsj og fortalte at jeg vant. Poenget var ikke mulig uten Grønn, som etter Manila tok en kort pause fra sjakk til fordel for studier i russisk og en flott ung kvinne på universitetet. Han ble gift med henne, mor til de to flotta barna Eskil og Embla.
Atle Grønn er en usedvanlig dyktig analytiker. Hans ferdigheter å se sammenhenger og detaljer gjør han også til en lysende akademiker.
LYSGLIMT 2010: Eskil ble Norgesmester i lynsjakk for Lilleputt, og Embla (5) vant begynnerklassen. Foreldrene Atle og Vibeke nøyde seg med å delta.
Engasjert sjakkpappa
Jeg traff Atle Grønn på Bygdøy sommerleir mange år senere. Jeg fulgte mine nevøer som var samme alder som Eskil Grønn (5). Der sluttet likheten, for Eskil gjorde som pappa og leste teori, og var selvsagt bedre enn de fleste. Utover dagen kom Torstein Bae til klasserommet og hentet ham til den eldste gruppen, og pappa Grønn var ikke blid.
Barna skulle ha det gøy, og det var alfa og omega.
Engasjementet i barna og sjakklubben tok fart, Grønn dro på turneringer og stilte som lagkaptein. Han arrangerte korte turneringer med vennen og tidligere Norgesmester IM Bjørn Tiller. De gjorde enkle avtaler på faste tidspunkt, for eksempel hver torsdag før duoen gikk i gang å arrangerte tirsdagslyn i samarbeid med turneringssjef Tarjei Svensen.
Ettersom barna vokste har Grønn familien blitt eget lag i Østlandserien. Professor i russisk og nyvalgt styreleder har nok å holde i, også det erfaringer han deler med forgjengeren.
Ole Christian Moen har blitt bestefar for klubbens yngste medlem og slutter ikke fullstendig. Han fortsetter som leder i gårdstyret Bogstadveien 30 og vil helt sikkert gi gode råd til etterfølgeren hvis det trengs.
Med på laget har Atle Grønn styret som tok gjenvalg.
hehe, Sylvia, takk for omtalen og fint gjensyn med bondesluttspillet ditt. Det var artig den gangen vi måtte analysere med eget hode. For øvrig er det riktig at jeg/vi diltet etter GM Gausel i ’92, men jeg var ikke lenger junior på den tiden. Jeg tror vel også Erik Fossan, den andre reserven, var/er noen måneder yngre enn meg.