Hvite riddere, «Biff med peppersaus» og et akkrediteringsbevis til besvær

Han er fortsatt bare 15 år, men like fullt kapabel til å slå stormestere. Lars Oskar Hauge med ny stormesterskalp. Foto: David Lllada

Reiseleder og lagkaptein Martn Østtveid sendte følgende fine reiserapport rett før OSS slo til med en sterk 3,5-2,5 seier over spanske Sestao Naturgas Energia i Europacupen. Mer om denne runden kommer. I 3.runde venter for øvrig topplaget SOCAR på 1.bord!

Offisiell nettside

Rundeoppsett

LIVE-partier fra 15:00

@oslosjakk på Twitter

av Martin Østtveit

Europacupen har i mange år vært et høydepunkt og den eneste lagturneringen som kan måle seg med OL i prestisje – og ikke minst kvalitet. Turneringen samler hvert år så å si hele verdenseliten (topp 50), og for klubbspiller Hvermansen utgjør det en unik mulighet til å menge seg med sjakkfiffen. I år har vi på papiret et meget spennende lag, med våre to «ikoniske» superstormestere, solide og pålitelige klubbspillere i Stubberud og Persson, og de unge fremadstormende representert ved Hauge og Mihajlov Jr.

Bilbao er i ferd med å etablere seg som Vest-Europas sjakkhovedsete, med den årlige Grand Slam-turneringen som rosinen i pølsa. Byen med ca. 350.000 innbyggere er Spanias 10. største by og hovedstaden i Baskerland, en av Spanias 17 autonome regioner. Baskerne utgjør også en egen nasjon, og kan anses som Europas urbefolkning, med et språk som trolig ikke er beslektet med noe annet nålevende talemål. Mens Baskerland i resten av verden kjent for okseløpet i Pamplona, Picassos Guernica og den nå sovende separatistorganisasjonen ETA, er baskerne er kjent for sin kjærlighet til gastronomi og sin sterke identitetsfølelse, representert gjennom sitt «landslag»– Atletico Bilbao. Fotballklubben, som spiller Champions League-kamp mot Donetsk på onsdag, tillater nemlig kun spillere med baskiske aner på laget. Vi ankom byen akkurat i tide til å få med oss 2. omgang av Barcelona vs. Atletico Bilbao, hvor lokalbefolkningen, ikledd Atleticos rød- og hvitstripede drakter, hadde fylt opp byens mange barer til randen. Etter to raske mål av Neymar helt mot slutten av kampen, var den åpenbart ektefølte smerten til å ta og føle på

Her har Neymar nettopp scoret mål nummer 2. Foto: Martin Østtveit

En utenlandstur som dette handler ikke bare om det rent sportslige. Like viktig er smøringen av klubbens sosiale maskineri. Derunder hører sammenkomster, fellesmiddager og utflukter av ymse slag. Været er flott. Som Tarjei nevner, ligger gjennomsnittet på rundt 25-30 grader og selv om Bilbao regnes som Spanias svar på Bergen, har vi så langt ikke opplevd mer enn en noen få drypp her og der. Byen er forholdsvis liten og kompakt, med gåavstand til alt som er verdt å få med seg. I løpet av uken blir det blant annet utflukter til Bilbaos verdenskjente landemerke Guggenheim-museet (en av verdens mest spektakulære, arkitektoniske strukturer), et gammelt kloster ytterst på en øde halvøy kalt San Juan de Gaztelugatxe, og for den interesserte den nevnte fotballkampen på onsdag.

Edderkoppen ved Guggenheim, stedet som kan legge grunnlaget for forberedelser før matchen mot SOCAR. Foto: Tarjei J. Svensen

Om det er fordi at FIDEs sett med formelle regler har blitt mer rigide eller at arrangøren er redd for uvedkommende vites ikke, men i motsetning til tidligere år virker sikkerhetsopplegget strengere og mer firkantet. Dette gikk ut over Jon Ludvig, da vi på lørdag troppet opp i spillelokalet for å hente akkrediteringskortene våre. Disse viste seg umulig å få utdelt uten gyldig ID, noe som Jon Ludvig – etter sterke og megetsigende protester – slukøret måtte innse. At bildet på kortet utvilsomt stemte overens med virkeligheten, hjalp ikke det spott. Men trøsten for Jon Ludvig kom i form av at mannen som sto bak ham i køen – Caruana – heller ikke kunne identifisere seg, og dermed plutselig befant seg i samme båt som vår mann.

Jon Ludvig i det han innser at Caruana må bli med ham tilbake til hotellet for å hente passet sitt. Foto: Martin Østtveit

Å påstå at baskerne er stolte av sine mattradisjoner er et understatement av dimensjoner. Med unntak av Tokyo er det trolig få regioner i verden som kan hamle opp med Baskerland når det gjelder tetthet av Michelin-restauranter. Som i Andalucia i sør har man det vi ville ha kalt en «tapas-kultur»: på hver eneste bar følger det til drikkeenheten med et stykke brød med et eller annet digg oppå. Men selv om byen som nevnt regnes som et kulinarisk mekka, er det for enkelte ikke bare-bare å hoppe inn i matverdenens ukjente mørke. Av og til kan det være greit å gå for det kjente og kjære, som for eksempel kinamat.

Biff med «peppersaus. Foto: Martin Østtevit

I 1. runde møtte vi White Knights fra Wales. De nokså middelaldrende, hvite ridderne ble nok et par jernbrynjestørrelser for små i møte med ungdommelig vitalitet og viljestyrke. Den eneste som ga bort en femøring ved døra var Ørnulf, som etter eget utsagn «gjorde en feilvurdering som en 2300-spiller ikke skal gjøre». Dermed kunne den ensomme, hvite ridderen Jerry Garcia (eller var det Jason?) ri hjem til sine keltiske frender med fanen hevet.

I dag møter vi 10. rangerte Sestao Naturgas Energia fra Spania, i det som i skrivende stund ser ut som en meget spennende match.

Våre beste menn. Foto: Martin Østtveit

I tillegg til de logistiske utfordringene som alltid dukker opp. Som alle vet – med sjakkspillere vet man aldri. Men så langt, så godt.

Kjekk ungdom. Foto: Martin Østtveit

Tweets by @oslosjakk